Strålaus og Kjerag (28.08.2010)  

Fortsettelse av http://peakbook.org/tour/1478/Kommunetoppjakt+p%C3%A5+S%C3%B8rlandet+del+2.html

© Sondre Kvambekk

Stilig elveløp og kulp ved Langavatnet.

Etter to intensive dager med kommunetoppsamling begynte kroppen å bli litt småtrøtt. Dagens mål var temmelig ambisiøst – å gå på Strålaus (kommunetopp i Gjesdal), Lysekammen samt en visitt til Kjerag. Været jeg våknet til var ikke akkurat motiverende for mitt prosjekt. Da vekkerklokka ringte hang skyene tungt over Lysefjorden og regnet trommet på bilvinduet. Jeg bestemte meg for å sove litt lenger for så å ta en avgjørelse. Været ble noe bedre, men jeg innså at mine planer var for voldsomme. Jeg hadde ikke mange dager igjen av ferien og derfor kunne jeg ikke sløse dem vekk da de to siste dagene skulle gå til 2k-samling. Idag aktet jeg kun å gå på Strålaus og Kjerag for deretter å sjekke værmeldinga for morgendagen.

Kjørte anleggsveien opp til bommen ved Akslaråtjørna. Herfra kunne jeg sykle til vannets sørvestlige demning og traske t-stien bort til hytta Langavatn. Langs Langavatnet måtte jeg et sted forbi en hammer ut mot vannet som var litt teknisk og spennende (kan selvsagt omgås). Hytta var koselig innvendig, og det var en stund siden forrige besøk. Fortsatte videre mot Strålaus som kneiser sørøst for hytta. Måtte omgå stupene litt mot sør for å komme til topps. Utsikten var så som så pga været, men sola tittet fram innimellom. Returen gikk greit og jeg tok meg den frihet til å låne toalettet på Langavatn. Brukte 2t 30min, 400 høydemeter og 11 km.

© Sondre Kvambekk

Stupene rundt Kjerag og Lysefjorden sett fra Nesatindane.

Vel tilbake ved bilen forverret været seg. Jeg bestemte meg for å avvente situasjonen på utfartsparkeringen til Kjerag (80,-). Her krydde det av turister som ikke lot seg skremme av regnbygene. Ringte til bestefar som brakte det gode budskap om at det skulle bli bedre vær utover ettermiddagen samt godvær neste dag! Det skapte håp og motivasjon, så jeg slappet av i bilen helt til kl. 16 før jeg startet på turen til Kjeragbolten og Nesatindane. Jeg var den siste som forlot Øygardsstølen og jeg møtte en drøss av turister på vei tilbake som var svært dårlig rustet mot været! Registrerte sandaler, shorts, t-skjorter, olabukser og mere til, selv om det bare var 6 grader, ustabil vind og regnbyger. Jeg tok turen som en treningsøkt og prøvde å jogge/gå raskt hele veien. Fint og bratt berg i starten før det gikk ned og opp en ny rygg, deretter ned i Stordalen som er hoveddalføret bak Kjeragmassivet. Videre på blankskurt granitt bort til bolten og stupene. Det var satt ut rekkverk og kjettinger mange steder, men av prinsipp nektet jeg å bruke dette. Siste delen bort til målet kom tåka tjukk som graut. Jeg hadde ikke kart på gps`en, men lagde uansett noen waypoints om jeg skulle miste stien. Lett å gå seg bort her, møtte på noen turister som holdt på å gjøre nettopp det. Da jeg ankom Nesatindane, der de høye stupene som basehopperne jumper utfor er lettet tåka og jeg fikk se hvor utrolig fascinerende natur det var her! En ting er å se det på bilder, noe helt annet er virkeligheten. Kjente at det kilte i magen da jeg tittet ned de 1000 høydemeterne mot Lysefjorden. Moro! Sprang videre bort til Kjeragbolten. Denne var jeg spent på etter å ha sett flere bilder av den. Var dette bare en turistfelle tro? Neida, den skuffet ikke. For å komme ut på bolten måtte man faktisk over et skrått parti der man IKKE må gli. Mindre plass enn jeg hadde trodd også. Dessverre var det ingen turister som kunne ta bilde av meg på den. På grunn av vått fjell og til tider kraftige og ustabile vindkast ble dette en spennende opplevelse. Likevel dristet jeg meg til å stå oppreist på bolten. Langt ned! Tittet meg litt mer rundt i disse spennende omgivelsene før jeg returnerte. Brukte 2t 30min, 775 høydemeter og 10 km. En fin tur!

Middagen tok jeg på en cafépub i Lysebotn der de viste fete filmer av lokale basehoppere. Det må prøves en gang! :D

Flere bilder