Revansje på Juratinden i knallvær (09.03.2013)  

© Sondre Kvambekk

Gjuratinden nærmer seg!

Det er godt over ett år siden det dramatiske uhellet jeg hadde under et forsøk på Juratinden 3. januar 2012. Fallet under den rappellen ga med en støkk som jeg heldigvis har kommet greit over. Man må rett og slett ta det som ufrivillig læring når ting som kunne gått så galt faktisk gikk i min favør. Revansjelysten over et nytt forsøk på å vinterbestige denne toppen kom tilbake da Signar spurte om jeg ikke skulle bli med til Romsdalen denne fantastiske helgen. Avgjørelsen om å reise skjedde temmelig spontant på fredagskvelden. Jeg fikk med meg Espen som jeg traff på Rjukan Ice Festival, han var gira på en alpin toppbestigning i Romsdalsfjella og dermed kjørte vi gjennom natten helt til Sjoa der Garm (Gal Krokfot) hang seg på lasset og kjørte resten av veien slik at også jeg fikk litt søvn før turen.

Ved Rabben innerst i Grøvdalen traff vi Signar (Signar Andre Nilsen), Martine og gEkCo (Jørgen Matsen) og litt før kl. 09.00 var vi i gang oppover i bakkene. Dette var min første tur med det spreke paret Signar og Martine, og tempoet deres var som ryktene tilsa – raskt! Føret var ganske hardt gjennom skogen og oppover mot brattbakken til Hoemskaret så det var veldig greit å gå med lett randoutstyr. Espen hadde fjellski, så han hadde sin fordel nå før returen. Praten gikk lett fram til brattbakken, her var det potensielt skredfare så vi måtte gå med en god avlastningsavstand mellom hverandre. Å være sosial for enhver pris må det bli en slutt på!:)

Fellene mine dekket ikke hele bredden til skiene, så det ble litt strevsomt der det var veldig hardt føre i bratta. Jeg valgte derfor å ta en snarvei mer direkte enn det de andre hadde gjort. De så ikke at jeg gikk en annen vei så de ventet en god stund lenger nede i sola på at jeg skulle komme. Etter hvert skjønte de at jeg var i forvegen og etter dette ruslet vi så og si samlet helt til oppunder Gjuratinden som tårnet opp av landskapet over oss. Toppen er like kvass som en nyspisset blyant, i alle fall kan det virke sånn sett fra denne vinkelen. Martine visste ikke helt hvor ruta gikk, og hun ble litt bekymret siden hun misforstod ruteforklaringen min og trodde at jeg mente at vi skulle gå rett opp den bratte flanken i øst. I stedet gikk vi opp en snørampe som førte oss opp på søreggen. Fantastisk plass å være og for en utsikt! Eikesdalsvatnet glinset 1500 meter under oss langt der nede, i nordøst kunne vi skimte fjellene på Tustna og til og med vindmøllene på Smøla, i sør lå Tafjordfjella på rad og rekke, i vest snødekte Romsdalsfjell med Trollveggen som det store øyefanget, men ikke minst, i nord reiste Juratinden seg opp som et beist av en kjempe. Det kriblet like mye i magen i dag som sist jeg var her, men i dag var snøforholdene mye mer gunstig.

© Sondre Kvambekk

Gjuratinden reiser seg opp over oss.

© Sondre Kvambekk

Martine forserer et litt luftig hjørne.

Vi gikk med skiene på bena et lite stykke bortetter egga før vi kledde på oss klatresele og stegjern. Signar, Martine, Jørgen og Geir Arne gikk i forvegen mens jeg og Espen kom litt etter slik at det ikke skulle bli unødig kødannelse. Dette er Espens første alpine tur og siden han ikke er vant med å traversere i bratte snøflanker med isøkser og stegjern valgte jeg å sikre ham det meste av veien. Ruta gikk ut i vestflanken oppunder et bratt punkt man kommer til på eggen, deretter runder man et hjørne og inn i den renna der jeg forrige gang gikk opp igjen på eggen. Artig å se den plassen der jeg hadde englevakt sist gang... Videre traverserte vi forbi renna, ganske bratt her, og så inn i en ny renne som førte opp til toppkrona. Det siste stykket opp til toppen gikk ruta ut i nordsida og opp til et kort klatrepunkt (grad 3+) som fører til topplatået som ikke er særlig stort. Godt fornøyd med at alle kom seg opp på en dag som dette!

© Sondre Kvambekk

Klatreopptaket til toppen.

© Garm

Gjengen på toppen av Juratinden!

© Garm

Meg på tur ned fra Juratinden. Denne gangen holdt rappellfestet.

Ned igjen ble det litt kaos i og med at et annet taulag også skulle opp til toppen, og nå var det ikke plass til flere personer. Vi klarte å rappellere oss ned fra toppen i vest med en 60 meters rappell og deretter karre oss tilbake til skiene. Turen ned igjen til bilen var eventyrlig i øverste del med perfekt pudderføre, men resten av veien var snøen dessverre mer vindpakket og hard. Det tok litt tid for Espen å komme seg ned, og han var ganske lei av å tryne gang på gang med fjellskiene sine. Kjørte i elvesøkket i nedre del og det ble en artig tur når elva var sånn halvvegs åpen flere steder.

© Sondre Kvambekk

Geir Arne på tur ned igjen.

Turen ble feiret med pizza på Mama Rosa i Åndalsnes og rødvin på hytta vi leide på Åndalsnes camping. Takk for en knalltur gutter og jenter!:-)

Flere bilder