Sylen – sylskarp klatring i skyggen av folkehavet (29.03.2013)
| Start point | Standaldalen (360m) |
|---|---|
| Characteristic | Alpine climbing |
| Duration | 7h 49min |
| Distance | 7.3km |
| Vertical meters | 950m |
| GPS |
|
| Ascents | Sylen (1,260m) | 29.03.2013 |
|---|
Dagens plan var usikker til langt utpå morgenkvisten, men da avgjørelsen ble tatt om å forsøke oss på en alpin bestigning av Sylen i Sunnmørsalpene var klokka allerede mye. At jeg og turkameraten min Johan presterte å kjøre feil ned dalen mot Sæbø i stedet for Standal som vi skulle til gjorde også til at mine ambisjoner om å rekke Kolåstinden på samme tur visnet hen. Uansett, sekkene var ferdigpakket og etter mye om og men kom vi oss avgårde fra bilveien i nærheten av Standalhytta. Som forventet var det folksomt i fjellet denne nydelige langfredagen og vi skulle lete godt dersom vi ville urørte pudderflanker her i strøket.
Vi sneilet oss oppover langs trikkeskinnene som førte opp til skaret oppunder pinakkelen Fingeren. Mange går opp dit for så å kjøre på ski ned igjen. Johan sleit litt med kneet, så han tok det pent oppover. Omsider forlot vi hovedløypa og siktet oss mot skaret ved innsteget til Sørvestegga på Sylen. Jeg tror den vanligste ruta til topps er sørveggen, men etter å ha lest om Sørvestegga (grad 5, to taulengder), så fristet den mer http://www.klatreklubben.no/index.php?option=com_content&view=article&id=58:sylen&catid=2:turer&Itemid=8 dskjauff (Daniel A. Skjauff) hadde tipset meg om denne turen.
Det var bratt opp til innsteget, så vi holdt god avstand til hverandre i tilfelle det skulle gå snøskred. Vel oppe var det bare å få fingrene til å løpe og gjøre seg klare for klatring. Unødvendig utstyr ble lagt igjen her. Johan ønsket ikke å lede, så jeg fikk være i den skarpe tauenden hele veien. Siden det lå en del snø på første taulengde valgte jeg å klatre med stegjern på randoskoene her og skifte til svasko på andre, isøksene droppet vi (litt dumt, for vi hadde ikke med nøttepirker). Første taulengde gikk først bratt opp på en liten pinakkel rundt grad 4+. Deretter litt ned og over en snøegg før klatringa på den virkelige Sylen startet. Litt traversering ut til venstre og så rett opp, grad rundt 4+. Vær obs på enkelte løse blokker. Standplass bunnen av et dieder med et riss pefekt for store hekser eller 3-er camalots. Luftig og flott!
Ved å benytte meg av ekkoeffekten til nabopinakkelen klarte jeg å kommunisere med Johan slik at han kunne begynne å klatre. Han fikk skikkelig bakoversveis da han kom opp på første pinakkel og fikk se hele Sylen med meg oppe på den lille hylla. Dette var skikkelig spektakulært! Han kom opp til standplassen uten noen store problemer med unntak av noen nesten-utglidninger siden han ikke hadde stegjern (dog fjellsko). Andre taulengden var mer seriøs og heldigvis mer avsmeltet. Jeg klatret opp på en liten hylle og gjorde et halvklønete skifteshow fra randosko med stegjern til svasko. Godt var det i alle fall når jeg var ferdig skiftet og kunne fortsette. Fin klatring i diederet med to fine riss å benytte seg av. Etter dette stod jeg under cruxet på grad 5 som var opp topprisset. Jeg bannet over at jeg hadde brukt opp de største kamkilene mine, for her hadde en 3er vært perfekt. I stedet måtte jeg stole på en gammel bankebolt og kjøre hardt. Med halvtung sekk og ingen skikkelig gode tak gjorde det hele litt tricky, men det løste seg greit. Resten av klatringa til topps var godt oppe på 4er-tallet og grei skuring. Standplass i en solid nabb på toppen med majestetisk utsikt over Sunnmørsalpene.
Johan kom seg også opp, men en av kilene jeg satt fikk han ikke løs uten nøttepirker, så den fikk stå igjen til nestemann. På toppen med ble det fotosession og high-five faktor mens vi nøt solnedgangen ute i havet. Johan var helt i ekstase, alltid moro å være på tur med andre som får kjenne på denne nyforelskelsen kombinasjonen av alpine fjell, klatring og kanonvær gir. Etter hvert som vi tok en titt på klokka så vi at det var på tide å komme seg ned igjen dersom vi skulle rekke nedkjøringen i dagslys. Johan hadde funnet en åpenbar skade på det ene halvtauet ca. 7-8 meter inn fra den ene enden, så dette kuttet jeg vekk ved en senere anledning. Rappellen ned sørveggen gikk veldig greit og var på rundt 55 meter. Ingen problemer med taukiling heller, herlig!
Nå var det bare å ruslet tilbake igjen til sekkene, få pakket om raskt og kjøre ned igjen mot bilen. Johan trengte litt mer tid på denne overgangen og hadde heller ikke randoski, så jeg kjørte i forvegen etter å ha forvisset meg om at han kom seg ned den aller bratteste delen ned fra innsteget. Ankom bilen like før det ble skikkelig mørkt. Nå var det bare å glede seg til sen tacomiddag hjemme i Stryn!
Takk for en ordentlig knalltur Johan!:)
User comments
Utrolige flott bilder
Written by 19topper 03.04.2013 14:27OG utrolig flott tur m/ tur-beskrivelse :)
tørrøksing
Written by Signar 03.04.2013 14:14så fint ut dette! husk at alpinklatring innbærer mest mulig bruk av øks og stegjern, svasko er til sommerbruk :)
http://alpinklatring.blogspot.no/2013/04/sydvesteggen-pa-blatind.html
Sv: tørrøksing
Written by 500fjell 03.04.2013 16:41Ja, var vel kanskje mer klippeklatring enn alpinklatring. En kombinasjon ble det nå uansett:)
Fantastisk tur!
Written by Øyvindbr 03.04.2013 10:02Den hadde nok ikke vært noe for meg, for klatring er nok noe jeg passer bedre til om sommeren. Men for en tur og for noen bilder! Det verste er jo at den turen deres var mye råere enn en standardbestigning av Kolåstinden! Fantastisk rett og slett! :)