De ti bukkene bruse.. (28.06.2014)  

Gjøvik Turlag ville denne helgen arrangere tur til Hurrungane. Målet denne gangen var Soleibotntraversen. En ganske heftig tur spesielt for fjellvandrere som er vant til snillere fjellturer. Odd Arne skulle være turleder og hadde denne gangen tatt på seg ansvaret for å lose hele ti personer over de skarpe eggene. Selv hjalp jeg til litt, spesielt kanskje med å motivere og å komme med mer eller mindre dårlige spøker underveis mht vanskeligheter som lå foran oss... ;)

Alle møtte i inngangen til vakre Ringsdalen på fredag kveld,- og praten gikk om hva som ventet oss dagen etter. Noen hadde klatreerfaring,- og noen overhodet ikke. Soleibotntraversen er ingen tur for pingler....og mange heftige passasjer ventet...Været var flott og det var gode meldinger. Kvelden ble avsluttet med en cognaq før man krøp inn i teltet.
9 menn og en kvinne var klare for tur!

Morgenen kom med helt klar himmel og ikke vind. Dette kunne bli en eventyrlig dag blant flotte tinder. Været skiftet noe, men var stort sett fantastisk med gode temperaturer hele dagen. Vi hadde beregnet turen til ca 9 timer, men også denne gangen ble det bom...Å få 10 personer trygt over denne traversen tar tid. Odd Arne loset oss alle trygt over alle vanskelige passasjer, men slikt tar tid. I tillegg mistet en av oss kameraet ned i stigningen opp til Store og en liten aksjon måtte settes i gang for å redde kameraet som skled en 30 meter ned i flanken. Kameraet ble reddet, men det traff noen steiner så skjebnen for dette er noe usikker.

Hele turen var en stor opptur for mange i følget. Tror nok mange på denne turen fikk seg en fantastisk opplevelse blant stup og skumle bratte knauser. Mange satt nok igjen med en god mestringsfølelse da vi endelig kom opp på Store Soleibotntinden etter å ha vært ute på de Søre toppene. Blikk stille....varm sol....en herlig kveld på Store med en lang god matpause. Alle med en herlig følelse av å ha mestret vansklighetene på en god måte, med god hjelp av Odd Arne,- som en trygg klippe der framme. En av deltagerne, Johannes, vil jeg tro var særdeles fornøyd etter turen. Da han skjelvende trengte god støtte ned fra Lauvnostinden som er forholdsvis enkelt....til å mestre det som lå foran oss...Imponerende. Jeg tenkte i mitt stille sinn ned fra Lauvnostinde at HAN ville vi få problemer med å få over. MEN, dette fikset han på en suveren måte...med litt beroligende ord og psykisk støtte...og noen spøker...så gikk dette glatt!!

Takker alle...spreke Else Mari...og alle andre for en fantastisk tur. Håper alle kan ta fram gode minner fra denne turen utover høsten og vinteren...da suget etter Jotunheimens topper er som verst for de fleste av oss. Takk til "klippen" Odd Arne som førte oss over den ikke helt enkle turen. Soleibotntraversen er ikke en tur i parken...