Frettshovda, Nordfjellet og Rauddalsnuten (30.07.2015)  

Frettshovda, Nordfjellet og Rauddalsnuten

Parkerte på Øyna (60,- pr døgn) og syklet 3,5 km ned dalen til P-plass ved Hellaugelva (Frette). Hadde tenkt å sette sykkelen på Øyna, men p-plassen her på Frette var full. Låste fast sykkelen til et tre og satte kursen mot Frettshovda etter rute beskrevet av Runemb (Rune Blomberg). Været var ikke helt etter intensjonene til yr.no og på 500 moh kom jeg inn i skydekket. Og der ble jeg værende i mange timer!
Sikten på turen var mellom 10-30 meter og uten gps hadde jeg ikke gjennomført. Terrenget i området kan være kronglete med bratte heng som ikke synes på kartet.
Satte fra meg sekken langs T-stien til Løkjelsvatnhytta og nådde toppen av Frettshovda etter 1t 45 minutters gange. Topp punktet var litt vanskelig å definere, spesielt i tåken, men jeg var nok innom alle.

På vei mot Nordfjellet ble det lunsj under tak og dermed ut av regnet på Flotestølen (eller Hovdastølen). Videre var det kronglete og litt baksing fra utløpet av Flotevatnet og opp de første 50 høydemeterne. Deretter var det grei skuring til toppen, fortsatt i tett tåke.

Krysset nok en gang T-stien litt NØ for Håheimstølen og tok peiling mot Rauddalsnuten. Greit terreng inn til Mørkavatnet, deretter litt mer bratt og utfordrendre, spesielt med svært dårlig sikt. Men jeg navigerte meg greit opp på nuten, hvor jeg først besøkte sørpunktet og deretter opp på nordpunktet, som klart er det høyeste. Her oppe blåste det bra, i tillegg til regn og tåke, så jeg satte raskt kursen videre. Fulgte nordryggen nedover et stykke før jeg trakk ned i søkket mot øst for kunne utnytte snøfonnene der. Jeg tok sikte på den korteste veien ned mot Storavassbu. Det siste stykket var tidvis svært bratt, men lot seg gjøre forsere. Jeg kom ut i for bratt terreng på et tidspunkt og måtte gå opp igjen ca 60 hm, men fant deretter trygg vei ned på sørsiden av elven. Vel nede i dalen var det litt baksing i kronglete terreng, samt lett vading over utløpet av Storavatnet, før jeg kom inn på T-stien til Storavassbu. Herfra var det lengre og mer utfordrende en kartet skulle tilsi. Terrenget er krevende i dette området! Men jeg kom sliten og fornøyd frem til en oppvarmet hytte på Storavassbu og hadde hyggelig selskap den kvelden. (Takk for karbonadene :-))