Noltane (26.12.2015)  

Noltane

Endelig en flott dag i desember og mulighet for tur. Det var middagsbesøk hos oss senere på dagen, så jeg kunne ikke dra langt avgårde. (Middagen var laget klar dagen før, så jeg hadde fått "godkjent" turen). Skitur var ikke aktuelt, siden vi passer hund denne juleferien. Valget falt dermed på Noltane; passelig lang, "kort" kjøretur og mer trugeterreng enn skiterreng.
Parkerte rett over broen innerst i Øvstedalen og la i vei på en skogsvei oppover Tverrdalen. Denne varte, som det står på kartet, kun et par hundre meter. Deretter var det antydning til sti, men den var dekket av varierende grad av snømengder.
Oppe på 440 moh, var snøen blitt såpass dyp at trugene kom på. Samtidig oppdaget jeg at det øverste partiet i dalen så ganske bratt ut. Jeg vurderte en stund å gå opp via Kalvanovi, men fant ikke noe godt krysningspunkt over Tverrelvi, så jeg forsatte som planlagt. På rundt 500 moh, så jeg meg likevel nødt til å krysse elven, da østsiden av Tverrdalen så meget bratt ut. Kryssing av elv med isdekte steiner og en hund i armene er ikke like enkelt, men vi kom oss over uten å bli særlig våt.

.
Veien videre opp var grei, men det ble bratt mot slutten. Hadde hatt store problemer uten truger med helløft. Vel opp ved Tverrdalstjørni, var det grei skuring opp mot toppen, snøen bar godt og terreng var lettere. Toppen ble nådd etter nesten to timer (på kun 3,8 km). Her var det vind og med minus 8 grader, var det noget kaldt. Vi gikk ned igjen et par hundre meter og fant en fin plass i solen uten et vindpust. En fin plass for lunsj.

Jeg valgte å gå ned igjen over Kalvanovi, både for å unngå det bratte partiet i Tverrdalen, men også for å gå mest mulig i solen. Denne ruten var mer snødekt, spesielt mellom 800-600 moh, og hadde vært ganske tungt å gå oppover, men nedover var det bare kos. Her var det vindstille og sol, og flott utsikt ned i Øvstedalen.

Nede i dalen var utfordingen nok en gang å krysse Tverrelvi. Her måtte jeg sette den ene foten nedi til knes for å få oss begge over, men med kun 200 meter til bilen, gjorde det ikke noe å bli litt våt. Slo av en prat med de lokale (eller kanskje de var julegjester) før jeg kjørte tilbake til Bergen for å lage moltekrem til middagsbesøket.