Sandfloegga og omliggende topper (25.05.2016)  

Sandfloegga og omliggende topper

Etter en flott tur på Trossovnuten, Middalsnuten og Middalsrusta dagen i forveien, var det tid for ukens hovedmål i dag. Natten hadde vært stjerneklar så denne morgenen (i motsetning til gårsdagen) var det hardt føre. Dette gjorde det betraktelig lettere å gå oppover, noe som passet mine slitne ben ganske bra.
Satte i vei kl 08:30, først sidelengs over "vinterutgaven" av broen over Middalselven, deretter opp den lange Trossovdalen. Tempoet var rolig, men bestemt. Eneste kjipe var en noe kraftig og kald vind rett i mot. Etter to timer og 5 km hadde jeg den første ordentlige pausen, med en liten matbit. Var nå kommet opp på litt over 1300 moh.

Trossovdalen er en lang dal med lite spennende terreng, og med en sur vind midt i fleisen var motivasjonen at det ville være betraktelig enklere å renne ned igjen. 1 time og 20 minutter senere var jeg oppe over 1600 og tok en lunsjpause litt over kilometeren fra toppen. For her var det lè for vinden.
Etter å ha fylt opp energilagrene gikk jeg bort i sadelen mot pkt 1668, satte fra meg sekken og gikk de siste 700 meterne opp til toppen. Oppe på Hardangerviddas tak var det en fantastisk utsikt og overraskende lite vind. Tok en masse bilder og en nødvendig telefon til jobben før jeg hadde en fin nedkjøring til sadelen igjen.

Fortsatte over pkt 1668 og 1682 og fant greit den planlagte nedkjøringen mot Trolldalane. Her satte jeg nok en gang fra meg sekken og trasket opp på toppen med det spennende navnet "Sør for Sandflotjørna". Lett stigning og terreng opp på toppen fra vest, men en fin utsikt og stupbratt på østsiden.

Et flott nedrenn videre ned til vann 1481, hvor sekken ble forlatt for tredje gang. Kursen gikk nå ned til vann 1460 og deretter opp på "Nordvest for Nupsfonn". Føret og været var nå helt fantastisk, jeg gikk store deler av veien opp kun i ulltrøye. Ikke den mest spennende toppen, men det var nå fin utsikt.

Så ventet et skikkelig artig nedrenn ned til vann 1460, hvorpå dagens siste høydemetere ventet. Vel oppe ved sekken igjen var jeg fortsatt 8 km fra Middalsbu, men nå var det kun nedoverbakke igjen :-)
Fordelen med å kunne renne ned Trossovdalen på ski, er hovedgrunnen til at jeg ønsket å bestige Sandfloegga på ski. Ikke det at det er spesielt moro nedrenn, men det er en svært lang dal og hadde vært tung å gå til fots. Føret var nå blitt noe tyngre, så det gikk ikke så veldig fort, men jeg brukte kun en time på de siste 8 km. Eneste musklene så fikk kjørt seg var "stakemusklene".

Jeg var nede på Middalsbu litt over halv fem etter 8 timer på tur og 27 km. Nå hadde jeg endelig besteget Hardangerviddas høyeste punkt! Dette ble feiret i solveggen ved hytta med en kald fatøl jeg hadde båret med inn mandagen.