Kommunetoppene i Åfjord, Værran og Osen - laaaang skitur (10.04.2016)
Start point | Måmyrvatnet p-plass (264m) |
---|---|
Endpoint | Måmyrvatnet p-plass (264m) |
Characteristic | Backcountry skiing |
Duration | 8h 02min |
Distance | 47.0km |
Vertical meters | 1,513m |
GPS |
Ascents | Dåapma (644m) | 10.04.2016 |
---|---|---|
Finnvollheia (675m) | 10.04.2016 | |
Storheia (600m) | 10.04.2016 |
Endelig klaffet vær og stamina slik at jeg kom meg på langtur.
Fra parkering ved Måmyrvatnet i Åfjord har det vært kjørt skuterspor til Dåapma. Dette gjøres visstnok hvert år. Det var riktignok en stund siden de hadde kjørt, men det var gode skispor å følge fra tidligere turgåere.
P.g.a nattefrosten var jeg usikker på utstyrsvalget: Skulle jeg sykle, skøyte eller gå på fjellski? Etter litt vurdering og hjelp fra en dreven turkar som la ut samtidig, falt valget på skøyteski. Helt galskap vil de fleste si, meg inklusive, men slik ble det.
Den første mila fløt jeg avgårde oppå skaresnøen. Noen steder var det litt mer tørr-snø enn godt var, men stort sett gikk det så det suste. På flatene staket jeg i "Nortugstil" i sporene til de som hadde gått dagen før, og i motene skøytet jeg. Den siste kneika gikk jeg til fots i de gamle skisporene. Etter knappe 2 timer var jeg på toppen. ca. 13,2 km hadde jeg da gått. To fiskere som jeg møtte på Skurvvatnet garanterte isen på de høyereliggende vannene. Ellers møtte jeg kun et hyggelig par fra Osen og en enslig dame, også de på vei til Dåapma. Ikke mye folk på en så vanvittig fin dag.
Varmen stekte fra første stavtak og helt til - til nå faktisk :0)) Solbrent selv om jeg smurte meg! Jeg behold kun supertrøya på hele dagen, men var av og til fristet til å ta av også den. Joda!, benklær også.
En gruppe på 7 hadde dagen i forveien laget sporene jeg fulgte. De fortsatte mot Finnvollheia, så jeg tenkte jeg skulle ikke være dårligere. Flott ned-renning til Finndalen, så opp til topps. Også her tok jeg tidvis av skiene. Det kjentes lettere å gå litt enn å skøyte. Hadde nok brukt opp mye av armstyrken på å nå Dåapma.
Etter litt mat måtte jeg velge om jeg skulle returnere eller ta med meg Storheia i Osen også. Det var tidlig på dag og formen grei. Jeg valgte å fortsette, selv om at jeg visste at dette kom til å bli en lang dag. Sola varmet som sagt godt, og snøen begynte å gå over til myk kramsnø. Ned Finndalen gikk det fort nok, også over Stornesvatnet var det bare å suse av gårde. Det første gjennomslaget fikk jeg først oppe i østsiden av Storslettheia. Herfra ble det stor forskjell på sørvendte og nordvendte hellinger. Jeg prøvde å holde høyden rundt Storslettheia. Her måtte det spares krefter, og jo lavere man kom, jo dårligere ble snøen.
Jeg kom meg til Nordtjønna (246) på nogenlunde folkelig vis, men opp sørsiden, retning Storheia begynte blodslitet. Pill rotten snø, trær, busker og kratt tok virkelig på kreftene. "Skøyteskiene og raceingstavene hjalp ikke på", for å si det sånn! Ikke før på ca. 500moh var det fast grunn igjen.
Vel oppe på Storheia oppdaget jeg at GPSn var borte, "Svarte!!" Så kom jeg på at jeg hadde sjekket den 650 meter fra toppen. Det som skulle bli en velfortjent rast ble nå bare stress og jeg hastet tilbake i mine egne spor. Puuh! Jeg fant den der jeg sjekket den sist. Hadde bommet på sidelommen i sekken.
Ned fra Nordlia satte jeg meg på "røven" og rutsjet avgårde. Mektig våt i stumpen.. , men ned kom jeg. Først litt slit for å komme i posisjon til å renne ut på Skardtjønna, fulgte en åsrygg, krysset en enslig elgs ferske spor. Men vel ute på Skardtjønna ble det atter noen flotte skøytetak. Også opp til Langtjønna, viderer til Inner Kjølåkertjønna, før jeg svingt opp i høyden, for ikke å komme for lavt. Dette var kanskje det fineste partiet på hele turen. Flere små hytter var det også ved vannene.
Om det var så smart å holde meg i høyden herfra, og unngå det myrete område rundt Grønlivatnet (326moh) vet jeg ikke. Det så ut til å være mye vann der og antageligvis gennomslag. Det ble likevel mye slit over diverse heier og kuler før jeg omsider stod på Vargfossheiene og så ned på en pilleråtten sør-skråning, som ledet ned til veien langs Lonelva. Igjen ble det rutsjing og snøvading. Veien var noenlunde fast og med få moter. Jeg skøytet meg ut mot Fylkesvegen, tok en "short-cut" over Lund gård, og spaserte de siste 2,5 kilometerne tilbake til Måmyrvatnet, der bilen stod. Prøvde meg på litt gammaldags haiking, men det funket dårlig.
En fantastisk dag jeg vil huske lenge, og som også vil kjennes i kroppen i mange dager fremover ;0))
Start date | 10.04.2016 09:13 (UTC+01:00 DST) |
End date | 10.04.2016 17:16 (UTC+01:00 DST) |
Total Time | 8h 02min |
Moving Time | 6h 13min |
Stopped Time | 1h 49min |
Overall Average | 5.7km/h |
Moving Average | 7.3km/h |
Distance | 45.5km |
Vertical meters | 1,512m |
User comments
Ute av vinterdvalen!
Written by knutsverre 11.04.2016 22:12Nå har jamen Gråbein våknet skikkelig til etter vinterdvalen! Litt av en tur både i avstand og høydemetre. Imponerende! Gratulerer med tre nye kommunetopper i Trøndelag + 5 (?) på Sørlandet! Ta det med ro en stund nå, Helge!
Sv: Ute av vinterdvalen!
Written by Gråbein 11.04.2016 22:48Håper det! Kjenner at det kribler i kroppen ihvertfall. Men i dag ble det helt riktig hviledag ;0)