50 årsfeiring på Storebjørn (2222 moh) (20.09.2014)  

Så kom den store dagen. Gutten var blitt mann. En 50 år gammel mann. Med vekt på gammel.
Jaja sånn går no dagan.... Ingen tid til å dvele ved det.. No va det tid for tur.
Hadde gått på isbre før, klatra litt også, men å gå oppover til toppen av et fjell på isbre hele veien ville bli en ny opplevelse.
Kvelden i forveien fikk vi greie på at guiden ville bli ingen ringere en Dawa Tenzing Sherpa.
Han har besteget Mount Everest 8 ganger, så det var en stor bursdagsgave bare der.
Gledet meg som en unge egentlig. Hadde i utgangspunktet ikke tenkt å melde oss på, da vi tenkte at dette var for tøff en tur, men etter å ha pratet med noen med mere erfaring meldte vi oss på både kona og jeg. Og DET angra vi ikke på.
2 gang denne sommeren at jeg har gått opp på et 2000 meters fjell uten å bli hverken sliten eller svett. 1 gangen var opp til Fanaråken (også over en isbre når jeg tenker meg om), men da hadde vi med oss en 70 år gammel londoner som kun var vant med flatmark og som egentlig hadde misforstått hva det hele dreide seg om.
Denne gangen var det en veteran sherpa som gikk gjevnt og trutt. Siden jeg var den som var i dårligst form (her var det spreke ungdommer fra det ganske land som var med) syns jeg det gikk over all forventning. Hadde ingen problemer med å holde farten.
Været slo om like før vi tok på oss steghjern og bega oss opp i breheiemen.
Det var regn i starten, men gikk over til årets første snøfall. Gjorde sikten dårlig, men vi er vant til trøndersk vær så turen ble velykket alikevel.
Ble ikke bilder fra utsikten på toppen, men det betyr bare at turen må tas opp igjen. Gleder meg allerede.
Omveien over "Bjørnelabben", var spesielt på nedturen en krevende øvelse pga. bratt og glatt fjell. (Steghjern måtte av på fjellgrunn)
Snødrev gjorde at man så bare 10 m ned, noe som jeg så bare på som positivt.

På toppen sang turfølget bursdagsangen.
Kan si mye om dem: Flinke, spreke, positive og fjellvante folk alle sammen,
. . . men synge var vel strengt tatt noe de kunne holde seg laangt unna.
Når en hes kråkesanger som meg selv følte at jeg måtte stemme i for at det ikke skulle høres altfor kleint ut, skjønner man at seansen helst skulle vært forbigått i stillhet.
Men innsatsen var det ikkeno å si på. Så tusen takk for det alle sammen!! :)
Og takk også til min kone som følte det legitimt å spre det glade budskap og foreslå allsang på toppen av fjellet. Hevnen er søt, bare nevner det.....
Var uansett en opplevelse som huskes lenge.
Tusen takk til alle deltakerne for en flott tur!!