Søndag på Kyrkja - 2032 moh (08.08.2010)

Kyrkja er ikke akkurat noe klatrefjell, men det er så kjent og flott å se på at den toppen må man bare besøke.

Er du ingen klatrer, men glad i å gå i fjellet, har gått Besseggen og Knutshø og har lyst på noe tilsvarende vanskelig, er Kyrkja midt i blinken.
Har du klatret Storen, er faktisk også en tur på Kyrkja vel verdt turen.

Noen fjell skiller seg ut ved sin flotte form. Tenk på Stetind i NordNorge, som rager majestetisk opp fra Tysfjorden. Med sine 1392 moh er den jo ikke engang med på listen over topper over 2000 moh. Likevel har den høy status blant fjellfolk og er til og med kåret til Norges nasjonalfjell. (Se vår tur dit).

Kyrkja er også et vakkert fjell og har blitt ett av de mest populære fjell å bestige i Norge. Utallige fjellvandrere og barnefamilier er på toppen hvert år. Med sitt kirkespir står fjellet midt i Jotunheimen som senit i jotnenes rike. Hit man kan komme gående fra Gjendebu og Olavsbu, Spiterstulen eller Skogadalsbøen. Herfra renner det også elver ut i alle retninger. Overnattingsstedet Leirvassbu er et fint utgangspunkt for turen.

Odd Petterson, Ståle Birkelid og Knut Skallerud hadde gått Dyrhaugsryggen dagen før og vi bestemte oss for å gå på Kyrkja søndagen. Datoen var 8.8.2010 - en meget flott dag med sommertemperatur. Fra teltet i Ringsdalen bare det avgårde med bil over Sognefjellet og inn bomveien til Leirvassbu. Kaffe og vaffel med rømme smakte utmerket før vi la i vei bortover grusveien vest for Leirvatnet.

Vi valgte å følge veien til hovedstien mot Gjendebu tok av fra grusveien. Her fylte vi vannflaskene og gikk videre over kollen og ned til det lille passet mellom Leirvatnet og Øvre Høgvagltjønn. Herfra går en meget tydelig sti i retning Kyrkja, men vi gikk litt lenger nord eller nærmere Leirvatnet og kom innpå stien oppe i lia. Det beste er å finne stien, for den er lett å følge og man slipper å hoppe fra stein til stein.

Ikke vanskelig er det å finne veien videre opp mot foten av fjellet, ei heller videre oppover sydryggen mot toppen. Nesten oppe er det klyving et par steder, der man må holde seg fast og ikke ha for mye høydeskrekk. På vår søndagstur var det noen voksne som ga seg under toppen, mens barn i barneskolen kløv opp med hjelp av mor og far.

Fra toppen har man utsikt over store områder av Jotunheimen. Her satt vi på de røde steinene i varmt sommervær i vindstilla og nøt utsikten i alle retninger.

Turen ned gikk raskt og vi tok stien langs vestsiden av Leirvatnet, som var en mye finere vei å gå enn den omveien vi gikk opp.

Hjemturen på 5 timer og nesten 40 mil til Osloområdet ble drøy en søndagskveld for Odd og Knut, mens Ståle dro vestover til Breheimen for flere fjellturer. Han skulle nyte de siste sommerferiedagene og bestige noen topper på vei hjem til Bergen.

www.klatrenorge.no