Dagen derpå

Date:

30.07.2013

© Liv Skåsheim Etter en god natt ved fjellvannet ved Vågå ringte vi broren min for å spørre om været. Det var mye tåke i Rondane og vi hadde tenkt å gå Muen. Han sa at det skulle bli regn. OK, det var jo dagen derpå, dvs. dagen etter Norges høyeste fjell, så om vi ikke fikk "gått oss litt ned igjen" på en kort tur, så fikk vi heller ta turen til Sverige og harryhandle da. Men vi bestemte oss for å kjøre til Sverige via Rv 27 over Venabufjellet og se om Muen var tåkefri likevel.... Det VAR den heldigvis...nesten. Bare en liten tåkedott lå på toppen og vi satset på at den forsvant. Vi fant parkeringen ved Rv 27, der stien starter. Det er IKKE vanskelig å finne for en ser stien opp fjellet på laaaang avstand, når en kjøret på veien. Da vi startet forsvant tåken, og vi hadde >>>

Galdhøpiggen DEN høyeste!

Date:

29.07.2013

© Liv Skåsheim Vi overnattet i bilen på Spiterstuelen. Vi møtte vår eldste sønn med familie der inne, de skulle prøve å bestige fjellet sammen med oss og Andrea. På kvelden og i løpet av natten regnet det og blåste mye. De lå i telt, men hadde det veldig bra likevel. Det skulle lette og bli fint vær dagen etter. Men vi våknet opp til Masse vind! De ville likevel prøve å gå oppover med oss. Med to bæremeiser og med minstemann på 1 år på ryggen og eldstemann på 3 år på beina, bar det oppover bakkene. Eldstemann gikk mange hundre høydemetre før han fikk litt hvile i bæremeisen en stund. Etter en skive og litt gotteri gikk han litt til, før han sovent i bæremeisen. På ca 1900 meter, ved foten av Svellnose ble vinden så sterk og det ble så kaldt, at de fant det uforsvarlig å fortsette >>>

Rolig dag før Galhøpiggen

Date:

28.07.2013

© Liv Skåsheim Våknet opp til tåke på toppene på Valdresflya. Angret litt på at viikke gikk i gårkveld, men håpet det skulle lette på vei opp. I dag skulle vi bare gå en lett tur for å hvile beina til den store turen i morgen. Dette fjellet har jeg lenge ønsket å bestige, ikke fordi det er så høgt eller så tøff tur å gå, men fordi det har så fin form. Jeg liker fjell som har litt spesielt utseende. Vi traket i vei oppover, oppover og oppover. På veien var det fantastisk utsikt over Bygdin og båten på vei til Eidsbugarden. Når vi kom på toppen lå tåken tjukk, så vi så ingen ting. Spiste nisten vår og drakk litt kaffe, men tåken lettet ikke. På veien ned igjen så vi at toppen var tåkefri..ja, ja vi kan ta turen en gang til vi! Pakket bilen og kjørte for å finne et sted å >>>

Årets første bad

Date:

27.07.2013

© Liv Skåsheim Djuptjernkampen|small|framed|center]] Etter en god natt i bilen kjørte vi noen meter tilbake til parkeringen for Djuptjernkampen og Tronhus. Vi gikk inn til setra og fant stien oppover. Følg den rødmerkede og T-merkede stien forbi Solskiva og opp til høyre. Ikke bli fristet til å ta av den T-merkede stien før det kommer skilt med Djuptjernkampen! Herifra er det også flott sti helt til toppen. Vi var der på en nydelig dag og hadde utsikt til fjelltopper og fjellvann så langt øyet kunne se! Denne toppen går i fint og variert terreng og vi kommer svært gjerne kommet tilbake! På veien ned gikk vi oppom Solskiva før vi nøt utsikten over Spåtind på tilbakeveien. Vel nede i bilen, kjørte vi noen hundre meter på tilbakeveien før vi fant et passelig sted for årets første bad i Sebu-Røssjøen. >>>

Etnedal og Nordre Land

Date:

26.07.2013

© Liv Skåsheim Da var caravellen pakket for tur igjen. Målet var Galhøpiggen på mandag, men nå var det fredag og vi prøvde å komme oss oppover et stykke. Valget falt på dobbeltoppen Spåtind, høyest i Etnedal og Nordre Land. På en veikro i Begnadalen stoppet vi for å spise is. Vi trodde ikke våre egne øyne da vi parkerte og der på en benk satt Helge med familie og spiste is også. De skulle gå Galhøpiggen lørdagen, fra Juvasshytta. Vi parkerte bilen rett før Lenningen på en parkeringsplass der det stod turløype til Spåtind. Der stod det også et skilt om at, hester beiter. Klokken 18.45 trasket vi i vei bortover stien, en godt merket vei/sti helt opp til toppen. Rundt oss så vi regnbyene, men vi fikk ikke en dråpe regn på turen. På toppen er det master og en forsvarsbygning, men fantastisk >>>

Måtte bare ut!!!!

Date:

25.07.2013

© Liv Skåsheim Har hatt besøk over lang tid, feiret 50 årsdagen min, passet barnebarn og jobbet. I dag var det litt roligere på jobb og ikke så mye annet... Vi satt og slappet av litt i solveggen, men begge var rastlause og vi kastet oss over Peakbook for å finne en kommunetopp, som ikke lå for langt unna og der de meldte sol og ikke torden. Valget falt på Jonsknuten på Kongsberg. Vi pakket sko og litt mat og heiv oss i bilen. Fulgte veibeskrivelsen til Sissel og kom frem til Knutshytta. (Det er skiltet tilKnutshytta ved E134 fra Notodden mot Kongsberg). Parkerte på parkeringen ved broen. Først grusvei til taubanen, så sti rett opp i 15 minutter. Fantastisk fin utsikt fra toppen. Vel nede igjen gikk vi innom kjøpesenteret i Kongsberg og kikket litt i butikker og spiste en fet middag på en spiseplass >>>

Signalkulen og Middagskollane i Siljan

Date:

21.07.2013

En lang men fantastisk dag

Date:

11.07.2013

Etter en fin overnatting ved Nidelva nær Åmli, var vi klar for flere topper. Været var supert og det måtte utnyttes. Vi dro først inn til Næsgrenda og fulgte Otto sin veibeskrivelse. Ang. traktorveien, den ser ut som om han stopper ved enden av en myr/hogstfelt. Vi gikk opp til venstre rett før dette og bucha oss oppover litt lenger oppe på høyden. Ved det skaret Otto snakker om, er det på toppen av skaret, hengt et band/tape rundt et tjukt tre. Fra dette bandet går det en dårlig sti opp på toppen, som bare er midt i skogen. Den forfallne bua på ANSMYRHEIA er enda mer forfallen nå. Toppunktet er markert med varde bak bua og med bolt foran bua. Da vi kjørte videre, traff vi 3 store røyer i veien. Vi listet oss nærmere og nærmere med bilen, og vi var sikkert ikke lenger fra >>>

Espehaugen og Hovdefjell

Date:

10.07.2013

Hadde tenkt oss til Roanområdet, men pga. at Liv har vært syk og ikke følte seg helt bra den dagen, endret vi retning og kjørte sørover. Vi hadde planer om ESPEHAUGEN og så finne et sted og parkere og slappe av resten av dagen. Fulgte Inger Lises veibeskrivelse, den var grei. Presesering: Når du kommer til veidelingen, er bommen på veien til høyre. Den første vi traff på var en orm i veien. Kan ikke si jeg likte det helt for jeg visste at det var mye buching opp til toppen. Fant den dårlige stien, men den er så overdekket av bregner at vi måtte koste oss fremover med hender og føtter. Fant toppen greit. 25 min opp på grunn av mye buching og ujevnheter i bakken. Dette gikk så fort at vi bestemte oss på impuls for å ta Vegårdshei sin topp, Hovdefjell. Hadde ikke annen beskrivelse >>>