Fanaråken og Steindalsnosi. Espen og Knut (01.05.2015)  

1.-maihelga skulle benyttes til vårskitur sammen med Espen Rønning Skoglund og Knut Ranestad på Steidalsnosi og Fanaråken. Overnattet på Vandrerhjemmet på Galdesand. Utmerket plass med meget god frokost!! Startet opp i 9-tida litt sør for Galgebergstjørne og begynte stigningene med en gang. Det var noe brattere enn jeg hadde regnet med på slutten og mine to turkamerater gikk raskt ifra meg.

Vel oppe på Steindalsnosi tok vi en hurtig matpause og fortsatte sør-østover mot sadelen til Fanaråken. Vi så allerede nå at det var en stor skavel helt oppe på toppen av Fanaråken så vi måtte nok dreie langt vestover i flanken for å komme opp. Vi fikk imidlertid etter hvert også problemer med å komme ned i sadelen. Vi prøvde skikkelig, men det ble brattere og brattere. Dette sammen med et litt hardt skarelag gjorde at vi snudde og prøvde på komme ned litt lenger vest. Her gikk heller ikke greit og vi måtte nesten gå helt opp til toppen igjen for deretter å følge etter en annen gjeng i en flott nedkjøring ned i Steindalen til ca kote 1500 før vi begynte en lang oppstigning til Fanaråken fra vest.

Fint å gå oppover i bratta og mine to turkamerater gikk raskt ifra, men "...jeg koser meg allikevel". Plutselig kommer en gjeng på omtrent 10 personer susende nedover i stor fart. Dette så morsomt ut. Etter hvert kom flere grupper susende nedover denne i utgangspunktet urørte og bratta snøflata. Dette så morsomt ut!!

Tilbake til slitet: Espen og Knut foran og jeg langt etter. De siste 200 metere gikk jeg på beina. Dette var nok gunstig for meg selv om snøen ble litt dyp oppe på toppen.

Etter en raskt stopp på toppen startet vi på nedturen; jeg på beina og mine to turkamerater på Randoneeustyr. I bunnen på ca kote 1500 hadde de ventet omtrent et kvarter før jeg endelig dukket opp. Jeg skal ikke se bort fra at jeg også dukker opp med Randoneeutstyr til neste år. Vel, ikke helt sikker, men....

En liten bakke gjensto før vi kom ned i Helgedalen og vi staket ned til Turtagrø hvor vi stanset en bil og fikk sitte på opp den lille mila til Galgbergstjørne hvor vi hadde satt fra oss bilen.

Dette var en topp vårskitur med to totusenmetrs-topper, 1500 meters stigning og 7 timer i friluft. Rekker vi en vårskitur til i år??