Kyrkja i tåke og yr (02.07.1996)  

Gisle og jeg hadde planlagt noen dager i Jotunheimen, og skulle dra nesten uansett værvarsel. Vel, varslet for de første dagene i juli var begredelig. Regn, regn og atter regn var hovedingrediensen i det værvarslet. Muligheter for lettere perioder var vårt lille håp, og vi klamret oss til det håpet og reiste mot Leirvassbu. Kanskje ville det bli bedre enn varslet?

Neste morgen var det tåke, lavt skydekke, yr og regn som kom i byger fra nordvest. Ikke veldig fristende med fjelltur akkurat, men etter en god frokost på Leirvassbu ville vi prøve oss på Kyrkja (2032) og håpte det ville slutte å regne i hvert fall. Ikke var det så langt heller, så litt lett regn kunne vi holde ut.

Vi gikk grusveien sørover mot Høgvaglen, men da vi forlot grusveien fulgte vi stien langs Leirvatnet og rundet sørsiden av vannet ikke mange metrene fra Leirvatnets bredd. Så siktet vi oss inn mot skaret mellom Kyrkjeoksle og Kyrkja, og fulgte ryggen opp til topps på Kyrkja (2032). Det småregnet mye av tiden, så steinene var sleipe. Opp mot Kyrkja ble tåka bare tettere, men innimellom fikk vi gløtt av fjell rundt oss. Tross møkkaværet var det flere andre som tok turen på Kyrkja denne dagen, så på toppen var det ganske folksomt.

Det ble naturligvis ingen lang seanse på toppen, så vi gikk nokså fort ned igjen samme vei. Etter rundt 5 timer ankom vi Leirvassbu temmelig våte og småkalde.