Sauhøe og Tverrbottinder (19.08.1996)  

Ragnar, Helge og jeg hadde gått en liten runde på Sognefjellet dagen i forveien, i grått og veldig disig vær. I dag, på en helt vanlig mandag, hadde vi alle tatt oss fri for å gå en litt lengre tur, og heldigvis var været langt lettere enn dagen før. Fortsatt litt disig og delvis skyet, men et langt bedre turvær. Høyt skydekke, og ingen fare for nedbør. Planen var å gå opp på Sauhøe (1773), og så gå sørover på de fleste Tverrbottinder, med retur ned veien i Leirdalen.

Vi parkerte i nærheten av Sletthamnsætre i Leirdalen. Her var det ingen bønn i starten, med dagens lengste motbakke med en gang. Ikke mer enn 600 høydemeter, men det svir når dette er begynnelsen på turen og kroppen ikke er ordentlig i gang. Viktig å ikke starte for hardt, noe som er lett å glemme når man er ivrig på å vinne høyde og komme seg opp på ryggene. :) Ble litt pusting og noen "tekniske" hviler på vei opp, men det var desto mer befriende da vi nådde Sauhøes nordvestlige punkt på 1770 moh. Nå var vi på en måte oppe, selv om det gjensto mange høydemeter til på turen.

Fra Sauhøe (1773) lå vi og slappet av og skuet sørover mot en deilig, fin rygg. Her var det bare å rusle av gårde! Det så litt bratt ut opp til Vestre Tverrbottinden (1920), men det var grei skuring opp dit. Fra 1920 og sørover ble ryggen litt smalere med et par små tagger, men det var aldri noe særlig høyt eller veldig bratt ned på sidene. Snøfonna på østsiden nådde flere steder opp til ryggen, og da vi begynte å svinge opp mot Vest for Tverrbottinden V1 (2110), gikk vi et stykke på fonna/breen på østsiden også.

På toppen av Vest for Tverrbottinden V1 (2110) tok vi en god pause. Jeg hadde lest om den luftige eggen ut mot Tverrbottinden V1 (2113), og grugledet meg til den. Ragnar ville sitte igjen på 2110 mens Helge og jeg kløv over til Tverrbottinden V1 (2113). På tørt fjell var det bare moro, og dette ville utvilsomt bli dagens krydder og lille utfordring. Helge og jeg returnerte nokså kjapt tilbake til Ragnar på Vest for Tverrbottinden V1 (2110), og der tok vi en matbit og litt drikke før vi fortsatte videre over bredere og langt mer slake Tverrbottinder.

Neste stopp ble høyeste Tverrbottind, den Store på 2161 moh, før vi vandret til de Midtre på 2151 og 2106 moh. Temmelig loddrette stup flere steder mot øst og nordøst over disse Tverrbottindene, så høydesug kan man fint oppnå på veien over disse tindene også. Ute på punkt 2084, som ikke er noen topp, satte vi oss ned en stund og tittet ned på Leirvassbu. Sola varmet og det var god temperatur, og med visshet om at nå gjensto kun nedoverbakke, var det godt å sitte der å slappe av og nyte utsikten, og samtidig kjenne at man var litt sliten også.

Fra høyde 2084 fulgte vi ryggen vestover og ned i Leirholet, hvor vi gikk over en sliten snøfonn som faktisk hadde en halvskummel sprekk. Ikke mange metrene dyp denne sprekken, men vi var allikevel ikke fristet til å hoppe nedi. Fra Leirholet var neste mål veien som går inn til Leirvassbu, men vi skulle motsatt vei - ned til Sletthamnsætre igjen.