Raudberget - ved Dovre (14.09.1997)  

På en biltur gjennom Grimsdalen stoppet Gunnar Holst og jeg først ved nydelige Grimsdalshytta. Nå var sommeren 1997 definitivt over – en sommer som hadde vært helt super med tanke på varmt og fint vær. Nysnøen lå nå langt nedover fjellsidene, og vinteren var kraftig i anmarsj.

Etter stoppen på Grimsdalshytta, kjørte vi vestover i Grimsdalen og over til Dovre. Gunnar var en erfaren fjellvandrer. Ikke så toppfanatisk som meg, men han var ikke vond å be når jeg ytret ønske om en liten topptur tross surt og guffent vær. Vi hadde kjørt en stund, og det ville være godt å få strekt beina litt.

Over det høyeste i Grimsdalen var det snø og slaps i veibanen. Periodevis nedbør også, og det var først når det begynte å bikke ned mot Dovre at det kunne friste med en liten spasertur. Vi hadde ikke tid til noen lang tur, men det var uansett lite aktuelt i dette vinterlige været. Jeg så på kartet, og fant en liten knatt på nordsiden av veien. Raudberget (1187) var passe kort, så vi gikk for den. Vi parkerte langs Grimsdalsvegen, sørøst for toppen. Det ble en rolig tur opp med en liten stopp på toppen, før vi tuslet ned igjen. Så ventet en lang biltur hjemover til Elverum.