Grimestadåsen først, så Herkelås (26.12.2007)

Tok av mot Grimestad og fant etter dette stedet snart en meget smal liten vei ved et skilt som sa Brekka. Vår Caravelle tillot ikke et møte med en enkelt mopedist engang på denne veien, som heldigvis var svært kort. Vi fant et sted å parkere uten å stå i veien, og fant stien som går oppover i nordlig retning. Vått, og greit med skikkelig støvler.

Etter drøye 5 minutter nådde vi gapahukene, og snublet formelig over den vesle bolten ved ”leiren” før vi fant den. Lars-Petter (13) balanserte på en stein 2,5 meter unna, som var noen centimeter høyere, mens Ole Johan (11) sto på ett bein på bolten. Så ruslet vi ned til bilen igjen, med planer om Herkelås også – siden det er litt diskusjon om hva som er høyest. Enklere kommunetopp har jeg da aldri vært borti…

Vi kjørte opp mot gården Skauen, men følte det litt vel privat å gå inn på gården her, og valgte heller å kjøre på vestsiden av Herkelås. Her går en liten skogsvei nordover, som vi fulgte 50 meter før vi parkerte. Vi gikk så 50-70 meter nordover, og fant en tydelig sti/vei østover – markert på kartet også. I krysset sto en gammel Tv! Herfra var det grei sti opp til toppen og steinhaugene. Litt mer utsikt herfra.

Fulgte en annen sti ned igjen, som var i en litt bedre forfatning, og som nok var den som er avmerket på kartet. Men her går det altså flere stier til topps. Nå var Tjømes høyeste punkt definitivt besøkt, og vi kunne kjøre mot Nøtterø. Med på turen: Lars-Petter (13) og Ole-Johan (11).