"Hviledag" på Tverrbottindene (12.08.2012)

De siste to dagene med langturer og masse høydemeter tvang fram en roligere dag, tross finværet. Jeg hadde igjen noen av Tverrbottindene, som ligger lett tilgjengelig fra vei, så målet for dagen ga seg selv.

Fra en p-lomme i Leirdalen var det stø kurs opp lia nordover til Leirløyfte. Noe bratt og løst her, før jeg kom opp i skaret mellom vesttoppene og Store Tverrbottind. Nydelig vær og vindstille! Jeg satte igjen sekken, og gikk greit opp på 2110m. Herfra var egga svært utsatt og bratt, men jeg så tråkk nede i sørflanken.

Det ble noen meter tilbake og særlig nedover, før det ble greit (men noe løst) bort til ei renne som ledet opp dit jeg ville. Lett klyving i renna, og bare moro i solsteika. Likevel var det såpass mye klyving at jeg satte igjen stavene. Da jeg etterpå tok ut noen løse steiner i sørrenna og sendte dem utfor, kom jeg på stavene mine der nede, og tok ikke ut flere løse steiner, skjønt en liten opprensk fortsatt trenges her.

Slank og elegant noe luftig egg ut til Tverrbottinden V1 – herlig! Samme vei tilbake til stavene mine, som heldigvis ikke hadde tatt skade av steinene. Videre lett ned til skaret med sekken, før jeg la i vei opp mot Store Tverrbottinden. Ingen større utfordringer opp her enn varmen, men heldigvis hadde jeg med meg meget godt med drikke i dag!

På toppen av Store dukket det snart opp to karer fra Oslo, og vi ble sittende å småprate i bortimot en time i det fantastiske været. Så var det ur ned og opp til Midtre Tverrbottinden Nord, der jeg rekognoserte litt mot snøeggen ned i nordøst – virket ikke så ille under dagens forhold. Jeg skulle imidlertid ha en behagelig retur, og fortsatte derfor til sørtoppen, og ned østegga derfra.

Rundturen anbefales veien jeg gikk, da det er lett å gå ned østeggen fra sørtoppen på Midtre, mens veien opp til V1 i mye større grad er preget av ur og til dels løs ur.

6t på tur denne «hviledagen.»