Snøhetta (01.09.2013)

Denne langhelgen var egentlig satt av til tur til Hårteigen på Hardengervidda, men etter å ha fulgt med på de elendige værmeldingen for området så satte vi kursen mot Dovre og Snøhetta. Det viste seg å bli et godt valg!

Å kjøre via Rena kvelden før birkebeiner rittet anbefales ikke, maken til kø og trafikk med sykkelbiler har jeg ikke sett før! Etter en overnatting i Forden i Atnadalen bar det videre til Hjerkinn hvor vi parkerte bilen og tok bussen til Snøheim lørdag ettermiddag.

Fra Snøheim gikk vi mot Reinheim til Fisktjønna hvor vi fant en lovende teltplass. Utover kvelden begynte det å hagle friskt, men gikk etterhvert over til snø. Det sto ikke helt i stil med værmeldingen, men dagen etter våknet vi til blå himmel. I løpet av natta hadde det kommet 3-4 cm snø, heldigvis ble det med det og snøen forsvant i løpet av dagen.

Teltet ble stående og vi brukte søndagen til bestigning av Snøhetta. Vi gikk rett på fra Fisketjønna og kom etterhvert inn på stien fra Snøheim. Her møtte vi køen fra Snøheim, mye folk denne dagen!

Vel nede igjen pakket vi teltet og fortsatte inn til Stroplsjødalen. Her så vi litt Moskus som gresset fredelig litt lengre ned i dalen på betryggende avstand. Så kom sjokket! Da vi vandret fredelig innover dalen hørte vi en voldsom brauting og plutselig sto det en enslig Moskus og stirret intenst på oss fra altfor kort avstand etter min mening. Tipper 100-150 meter. Moskusen gjorde et byks mot oss og da skal jeg si vi fikk farta på oss oppover steinrøysa! Vekten av sekken merket jeg ikke stort til lenger. Vel oppi røysa stirret vi på hverandre og vurderte hverandres bevegelser. Heldigvis mistet den interessen og tuslet nedover dalen. Etter dette var hver eneste store stein en Moskus til det motsatte var bevist! Videre innover dalen så vi plenty med flotte teltplasser, men det krydde av Moskusspor så vi fant det best og finne en plass litt høyere opp innerst i Stroplsjødalen.

Planen var å gå rundt Snøhetta og gjerne prøve fiskelykken underveis. Mandag fortsatte vi til Åmotdalshytta, her traff vi på en hyggelig gjeng med reinsdyrjegere. Her skulle de visst ligge i 3 uker å jakte. Vi tok en lengre prat og fikk masse tips om fiskevann og flotte teltplasser av gamlefar som hadde trasker rundt i området i 40 år! Det skal visstnok være fin fisk i Åmotsvann. Vi prøvde noen kast, men uten hell så vi dro heller opp til nedre del av Langvatnet. Her slo vi opp teltet og brukte resten av kvelden på å fiske. Og jammen ble det ikke fisk til kveldsmat! Jon Inge dro 2 stykker, som vanlig ble det ikke noe på meg. Men morgenen etter dro jeg fisk på andre kastet! Lunchen var reddet! Alle fiskene lå på ca. 500gr.++.

Ferden videre gikk igjennom passet mellom Store Langvasstinden og Larstinden. Omtrent 200 høydemeter i skikkelig steinrøys, en seig start på dagen. Men dette er siste store stigning før Snøheim. Da Snøheim omsider dukket opp sto bussen på tunet og tanken på å vente på neste buss gjorde at vi måtte legge inn en sluttspurt de siste hundre metrene! Bare flaks at det gikk bra med nesten overtråkk og tryning osv.

Vi hadde ikke noen spesielle forventninger til Dovrefjell, men jeg må si at dette er et utrolig variert området! Virkelig et flott sted!

</gallery>