Nordenskiøldfjell ved Longyearbyen (20.09.2013)  

Våknet tidlig i finværet. Spiste en rask frokost på hotellet og var ut døra 0815. Flyet gikk 1445 så for å spare litt tid tok jeg igjen taxi opp til Sverdrupbyen. Gikk samme veg som dagen før. Opp Tverrdalen, men denne gangen tok jeg av til venstre mot sydvest. Nede i dalen hadde det ikke vært en sky å se opp mot Nordenskiøldfjellet men nå hadde det begynt å blåse litt og det dannet seg skyer over eggen opp mot toppen.

Gikk gjennom et morene-landskap før starten på eggen. Det var et ganske tydelig tråkk som det var lett å følge, men på grunn av store steiner, små søkk og bekker så jeg ikke så langt rundt meg der jeg gikk alene. Tanken slo meg at det kunne være andre levende vesener rett i nærheten uten at jeg så dem. Rifla kjentes god å ha på skulderen..

Etter å ha passert gjennom morenen uten å ha sett noen eller noe startet jeg på den lettgåtte eggen som skulle ta meg helt til toppen. Nå ble det stadig dannet mer skyer og sikten ble redusert etterhvert som høydemeterene forsvant. Jeg hadde hele tiden god sikt til breen til høyre for meg. På et tidspunkt tenkte jeg faktisk på å snu, men så gradvis ble det lysere og etterhvert var det sol og blå himmel og jeg kunne se den siste bratte kneika før toppen.

De siste meterene foregikk i veldig fint vær. Fantastisk god utsikt på toppen i alle retninger til tross for at det lå en del lavere skyer. Det var litt sur vind så det ble tid til kun en kort pause før jeg startet nedturen. På veg ned var det nesten ikke skyer over eggen. En påminnelse om at været skifter fort. Turen gjennom morenen gikk fint denne gangen også. Gikk så stort sett samme vegen over Platåfjellet og ned Skjeringa til Longyearbyen som dagen i forvegen. Dagen før klarte vi å gå forbi Nina-varden uten å se den. Denne gang fant jeg varden uten problem. Den ligger rett ved en av stolpene som står på flata. En sterk påminnelse om at man skal ha respekt for isbjørn-faren som er over hele Svalbard. På veg over platået så jeg også flere eksemplarer av den kortbeinte svalbard-reinen. I tillegg så jeg en rype som hadde tatt på seg vinterfrakken, den var helt hvit. Hverken reinen eller rypa brydde seg noe særlig om meg der jeg trasket avgårde.

Jeg var tilbake i god tid før flyet skulle gå. Da jeg stod nede i Longyearbyen og så innover mot Longyearbreen og Nordenskiøldfjellet var det nå tett med skyer over toppen. Jeg var nok heldig med sikten jeg hadde hatt. Fornøyd og takknemlig for å få lov til å oppleve så fin natur satt jeg meg på flyet sørover igjen.

(Jeg glemte å slå på GPS'en først etter at jeg hadde startet på eggen, så derfor er trekket ufullstendig)