Etter fjorårets forsøk på å bestige denne kremtoppen som kan ses fra Årdalsfjorden(Naddvik) var det nå tid for nytt forsøk. Etter faglig påfyll på Turtagrø dagen før opprant dagen med strålende litt skarpt vær, og 8-10 kollegaer la i vei fra Berdalsbandet sammen med guider fra Norgesguidene. Greit opp til Vestre, men enkelte fikk "noia" da de så oppgangen mot Store herfra og ønsket å la det bli med Vestre. På traversen og oppover flanken var det allerede flust med klatrere. Vi avanserte greit oppover etter sikret klyveklatring ned fra Vestre, traversen var uproblematisk og flanken var tørr og fin og lett å klatre. Fra V0 og bortover mot toppen et par småeksponerte partier, men helt greit. Vi kikket ned på Søre der skyene trolsk samlet seg på ene siden, med klart på den andre siden. Ut til det meget eksponerte toppunktet var det veldig lett å si ja takk til sikring, og det var med lavt tyngdepunkt og kanskje noe uelegant stil vi klatret/krøp over den smale steinen ut til den noe bredere toppknausen med varden, som så vidt hadde plass til 3 stykker om gangen. Vel tilbake på toppryggen fra toppunktet traff vi en kar fra Osterøy som hadde kjørt veien Årdal-Turtagrø og ved passering av Berdalsbandet så at det var folk på vei oppover på "dette fjellet". Han ble nysgjerrig og ville se hva de gikk til og hadde alene labbet/klatret opp til endes på toppryggen i bare joggesko; tøft! På vei ned igjen passerte vi flere klatrere.
Endelig hadde vi fått besøkt en av Jotunheimens vakreste og mest spennende tinder!
User comments