Geitadalstinden og Ulvanosa (23.08.2015)  

Har sett profilen av Ulvanosa og Englafjell fra stuevinduet hjemme ca 95 km unna på finværsdager i nærmere 30 år; det er altfor lenge, og tiden var for lengst overmoden for å stifte nærmere bekjentskap med dette profilerte fjellet. Ivar tok betenkningstid omtrent den tiden det tar å skrive en bekreftende sms og Trond tok t.o.m. reisen helt fra Florø da jeg på et strålende værvarsel fra Yr ymtet frempå om turfølge noen dager i forkant. Grytidlig start fra Havgapet dessverre uten å ha sjekket fergeruter skikkelig. Betydelig bedring av veistandard siden sist jeg kjørte denne veien, og da vi ankom Gjermundshavn så vi fergen forlate fergeleiet; neste ferge gikk ikke før om vel 1 time. Vi fikk således rikelig mulighet til å studere dagens mål i det fine været

Fra Årsnes på sørsiden av Hardangerfjorden kjørte vi til Uskedalen. Tok av fra riksveien og kjørte et par km oppover Uskedalen og tok av kjerrevei til høyre med et falmet skilt merket Ulvanosa og Gitadalstind like før bro og kom inn på anleggsområde og skjønte snart at dette neppe var parkering Ulvanosa, snudde og kjørte et par km videre sørover/oppover Uskedalen hvor vi så ankom grei parkeringsplass. Trasking på grusvei ca 1 km til kalkingsanlegg før vi tok inn på godt merket sti sørover, først i skog siden åpnere terreng. Ganske bratt fra ca 600 moh. Traff 2 karer på vei nedover med klatreutstyr, de hadde klatret 15 taulengder a 60m(!) og hadde overnattet på fjellhylle i øststupet av Ulvanosa. De hadde hatt lite mat med seg og fortalte om vedvarende mat(fett-)fantasier og alle godsakene de skulle hive innpå når de ankom sivilisasjonen..

Ca 1000 høydemeter oppover før vi krysset et snøfelt med litt hard snø og deretter tok oppover den avsmalnende nordvesteggen mot toppen av Geitadalstinden. Stedvis lett klyving her, og litt luftig på østsiden. T-merking hele veien oppover eggen, men med mulighet for omgåelse i vestflanken på de luftigere passasjene.

Flott utsikt på denne litt alpine toppen nord for selve Ulvanosa, særlig vilt ned i Geitadalen og de bratte svaene/veggene som har en rekke klatreruter etter sigende fra 4-7 i vanskelighetsgrad. Så en person på den lille fortoppen rett syd for Geitadalstind, traff han på vei sørover og fant raskt ut at han var polsk og var bedre på tegnspråk enn engelsk. Ved nevnte fortopp var det bråstopp for videre ryggtravers, her var bratt ned til en hammer som så ganske utsatt ut og vi gikk i stedet meget bratt ned sørvestflanken. Etter litt fant vi også at T-merkingen gikk ned hit. Etter ca 100 høydemeter nedstigning var det mulig å ta seg bortover mot eggen videre i retning Ulvanosa.

Flere steder her spektakulære utsiktspunkter både ned i den ville Geitadalen i øst og nordover mot Geitadalstinden, og det ble opptil flere fotostop langs denne flotte eggen. Litt lenger oppe traff vi 2 jenter på vei ned som syntes det var betryggende at de ikke var de siste ned fra fjellet. Siste biten opp flatet det ut i form av et bredt storsteinet platå.

Været fra upålagelig som det hadde vært hele dagen, og med lite vind kunne vi ha tilbragt atskillig tid på toppen. Et forslag om middagslur ble nedstemt da klokken tikket ubønnhørlig, og litt før kl 1700 startet vi nedstigningen. Et langt og bratt snøfelt brakte oss ned til under 1000 moh på ca et kvarter og etter å ha lett litt etter T-merkingen fulgte vi denne, nå vest for Geitadalstinden, med en raskere og mere direkte rute enn klyveturen opp over Geitadalstnd hadde vært. Etter ganske nøyaktig 2 timer var vi nede ved bilen, og de 2 jentene måtte likevel finne seg i å bli sist ned fra fjellet siste par hundre høydemetrene..

Perfekt klaff med fergen på hjemturen ga hjemkomst til et tidspunkt absolutt innenfor "folkeskikken", og vi kunne se tilbake på en fantastisk tur til et overraskende alpint fjell. Takk til Trond og Ivar for nok en gang supert turfølge!