Fantastisk høsttur til Blægja - Askvoll (08.10.2016)  

Fantastisk vær på Vestlandet, som hadde vart en uke. Blægja har lenge stått på ønskelisten og i dag skulle den bestiges. Stod tidlig opp og kjørte den lange veien hjemmefra, drøyt 4 timer til jeg var ved startpunktet i Røyrvika nordvest for toppen. Før dette hadde jeg stoppet og beundret den mektige; ja nesten fryktinngytende nordveggen av Blægja fra nordøst

Det stod allerede flere biler parkert i veikanten ved skilt som viste stistart mot Blægja. Noen hundre meter bortover til stien plutselig begynte å stige bratt, noe den stort sett gjorde de kommende timene. Fin sti som var lett å følge.
Gikk i skygge til ca 600 moh der jeg ankom en hytte på et flatere parti. Slo av en prat med en dame her, som ikke hadde tenkt seg lenger. Inntok matpakke her, magen var rimelig tom etter vel 4 timers kjøretur og 600 høydemeter. Stien fortsatte nå til venstre først opp langs vestflanken av fjellet så over i sørflanken hvor et vann ble passert. God merking hele veien. Forbi nevnte vann mere og mer ur og nå steg det jevnt oppover i nordøstlig retning til skardet mellom hovedtoppen og Røyrvikenipa. Her traff jeg flere på vei nedover, de kunne fortelle om supre forhold på toppen. Stedvis hard snø øverst i vestflanken av toppmassivet, men overalt slik at man kunne trå på tørre steiner, og tilslutt var det bare å spasere nordøstover det flate topplatået til den flotte varden
Litt kald bris på toppen, og måtte trekke en jakke over de bare armene. Utsikten var formidabel; langt i sør mente jeg bestemt at jeg kunne se Tveitakvitingen, Iendafjell og Fuglafjell; alle i Kvam kommune og i sørøst Fresvikbreen. I øst og nordøst kjente fjell i Nordfjord, med Snønipa og Gjegnen som de mest prominente og helt i det fjerne tinderekken på Sunnmøre. I sørvest, på det gullglitrende havet, kunne jeg se silhuettene av ikke færre enn 3 oljeplattformer. Aller mest spesielt denne dagen, var imidlertid utsikt mot øyene vest for Flora og da spesialt Reksta, hvor halve morsslekten har sitt opphav. Dagen før hadde jeg fulgt min kjære kusine Aud til graven, og hun var født nettopp her, på Reksta. Det var spesielt å skue utover her og minnes Aud, som sammen med ektemann Rolf var dem som for mange år tilbake fikk meg interessert i fjellturer i tenårene ved å ta meg med på mange flotte turer i Jondalsfjella og ikke minst på Folgefonna; er dem evig takknemlige for dette. Vi har også hatt mange hyggelige treff på Filefjell de siste årene, og Auds vakre maleri av Falketind henger på hedersplass i hytten vår.
I nord og nordøst ville stup, spesielt spektakulært den sprekkfulle hengebreen i nordøststupet; her var det vilt! Da jeg skulle til å gå ned, kom to ryper og satte seg på en stein bare 20 meter fra meg, heldigvis for dem hadde jeg ingen hagle, eller kunne det blitt to ryper på samme skudd. Lenger nede traff jeg flere rypejegere som ogå hadde konstaert at rypene "satt høyt oppe" i dag.
Ned igjen samme vei fra et majestetisk fjell som på denne værmessig uovertrufne dagen ikke kan få annet enn en sekser.