Tre dager i Rondane (10.07.2014)  

Dag 1

Kristofferkrogh (Kristoffer Krogh) og jeg bestemte oss relativt spontant for å ta en tur til Rondane. Valget falt på Rondvassbu og de omkringliggende toppene. Vi kjørte opp til Mysusæter og inn til parkeringen på Spranget. Herfra gikk vi i fint vær inn til Rondvassbu. På Rondvassbu var det masse folk og kapasiteten var sprengt, men alle skulle få sengeplass. Vi var heldige og ble forlagt på en hems i ei 18-mannshytte. Etter en flott middag, slappet vi av og la planene for neste dag.

Dag 2

Etter en veldig god frokost på Rondvassbu la vi ut på tur i 10-tiden i strålende vær. Planen var å ta Storronden, Vinjeronden og Rondslottet på én og samme dag.
Storronden brukte vi litt under to timer på å bestige. Da gikk vi relativt fort og hadde nesten ikke pauser. Litt tungt terreng å gå i med veldig mye stein. Utsikten fra toppen var imidlertid upåklagelig! Spesielt spennende var det å skue 700 meter ned i Langbotnen. Ellers god utsikt til det meste av Rondane.
Fra Storronden tok vi sikte på en umerket rute ned til skaret mellom Vinjeronden og Storronden. Her var det så bratt at vi i starten ikke så den rette veien ned.

Vi gikk et stykke nedover før vi for sikkerhets skyld dro opp GPSen. Da så vi at vi hadde dreid for langt øst og var på vei mot et stort stup. Vi dreide derfor vestover og fant kjapt den rette veien ned. Så lenge man passer på å komme ned rett vest for ei bratt renne som går ned i Storbotnen (tar sikte på renna), er ruta helt grei å gå.

Opp til Vinjeronden gikk det også kjapt og greit. Godt merket og helt uproblematisk å ta seg opp. (På avstand så det litt bratt og smalt ut.) På toppen av Vinjeronden er det et bratt stup mot øst ned i Storbotnen. Spektakulært! Jeg passet på å få med meg Vinjeronden Nord før vi gikk videre mot Rondeslottet.
Fint merket og uproblematisk å ta seg fram mellom Vinjeronden og Rondeslottet. På Rondeslottet tok vi en kjapp matpause og nøt fin panorama-utsikt.

Fra Rondeslottet gikk vi vestover i retning et punkt på 1820 moh. På vei dit begynte vi å kjenne det i bena, men måtte bare fortsette ned mot Rondvatnet for å rekke ferja til Rondvassbu som gikk 17:30. Siste biten ned i dalen var veldig bratt, og her måtte vi passe på å komme ned langt nok nord for Rondvatnet. Nærmere Rondvatnet er det skrenter rett ned. I disse fjellskrentene kom det forøvrig et varslende fjellvåk-par flyvende mot oss. Disse hekket nok her og var derfor lite fornøyde med at vi var i nærheten. Med ti minutters margin rakk vi ferja og kunne endelig hvile. Nå smakte en kald øl i solskinnet på Rondvassbu veldig godt!

Dag 3

Gikk fra Rondvassbu i titida med Veslesmeden som mål. Veslesmeden er regnet som den enkleste 2000-meteren i Rondane, noe som passet oss bra da vi kjente gårsdagens tur godt i bena. I starten sjen sola, men underveis mot toppen ble været bare dårligere og dårligere. Litt artig form på dette fjellet, med en markant stigning opp på en sukkertopp den siste biten.
Forøvrig kunne vi se oss enige i at dette var en enkel topp å nå, selv om Storronden dagen før kjentes like grei ut (men da var vi jo helt uthvilte). Akkurat idet vi ankom toppen av Veslesmeden, etter nøyaktig 2 timer, kom tett tåke inn og ødela all utsikt. Snakk om uflaks! Vi hørte også torden i området, så vi tok kun noen bilder før vi satte kursen rett tilbake mot Rondvassbu. Det samme gjorde et turlag som var på vei til Storsmeden over Smedeggen.

Dessverre rakk vi ikke å komme lenger enn til Sørøst for Veslesmeden før uværet virkelig satte inn. Lyn, torden, tåke og store nedbørsmengder var stikkordene. Etterhvert begynte det også å hagle, og noen av ispartiklene var så store at det var direkte smertefullt å bli truffet av dem. Dette løste vi med å ta sekkene over hodet. Landskapet ble raskt hvitt, og vi tenkte på de stakkarene som var oppe på topper som Storronden og Rondeslottet i dette (u)været. Vi løp så fort vi kunne tilbake til Rondvassbu og fikk vridd ut vann av klærne, før vi gikk tilbake til Spranget. Nå hadde været letnet og vi fikk avslutte turen i solskinn.

Alt i alt en kjempefin tur, men litt synd med uværet den siste dagen.