Store Austabotntind 2204 (17.08.2013)

Store Austabotntind 2204 moh - via nordvest ryggen.

Føringstur:

4 stk glade deltakere og 2 stk førere dro på tur i Austabotnmassivet tidlig om morgen lørdag 17. august. Sekkene var godt fylte med klatreutstyr og masse god mat - med optimale værmeldinger i ryggen, vi var klare for tur!

Dagen i forvegen hadde vi kjørt et lite innføringskurs på sikkerhet, det være seg taulagsrutiner, rappellering, bruk av prosik, bruk av taubrems, klatresele, isøks og hjelm! Det er en fordel at de som skal være med har tatt i et tau fra før, selv om dette ikke regnes som en ren klatretur. Grunnen til at vi bruker sikkerhetsutstyr på turen, er at den er utsatt og eksponert flere steder da en utglidning vil få fatale konsekvenser uten klatreutstyr! Steinsprang er også en overhengende fare opp "svaet" under V0, det har vi erfart tidligere.

Vi gikk den klassiske ruta fra Bergdalsbandet.

Med overnattings base på Turtagrø, er det kun en kort biltur opp til Bergdalsbandet som det heter. Dette punktet ligger på vegen over til Årdal. Vi parkerte på nordsiden av bommen helt innerst, det var flere biler der allerede. Herfra er det kun 4 km i luftlinje, og 900 høydemeter til toppen. Vi brukte 1:45 fra til 1800-bautaen, her ble det pause med påfyll av både mat og drikke. Dette er et godt sjekkpunkt på turen synes jeg, du ser hvordan laget fungerer tempomessig og du kan legge det opp litt deretter. Videre til Vestraste gikk det relativt kjapt. Her tok vi igjen en liten gruppe som hadde passert oss på vår pause på 1800moh. Her tok vi på hjelm og seletøy, like så greit å få det på her. Videre gikk vi litt ned og traff på "snørenna", den var ganske hard og litt isete. Isøks fram! Etter dette punktet går det oppover langs ryggen, og vi gikk rett på Vestre uten problemer, da det var tørt og fint føre i sola. Fra Vesttoppen koblet vi oss inn i tau, de første 15-20 meterne på løs rappell ned til en standplass. Her rigget vi ordentlig rappell for de siste 8-10 meterne. Etter at deltakerne har firt seg ned her, gikk jeg ned "inne i blokken" kun med toppslynge som anker. Det føles greit å omgå rappellen, men som deltaker første gang synes jeg det er best å la de rappellere ned på en trygg og kontrollert måte. Herfra ble det løpende sikring. Føret var tørt og fint, så det var ikke behov for noe særlig mellomforankring noen steder fram til starten av "svaet". Etter å ha omgått ryggen på sørsiden nådde vi bunnen av "svaet". Her ble det rigget standplass, og klatringen kunne starte. Det er ikke vanskelig klatring da hellingen ikke er over 45 graders helling. Det som er kritisk, er at svaet går ut i et stup på ca 80 graders helling, en utglidning her vil være fatal uten tau! Ny standplass ble rigget etter ca 40 meter i et riss, for så å gå siste taulengde opp til V0. Fra V0 og bort etter toppryggen gikk vi på løpende sikring hele vegen. Ut til selve toppen av Store, rigget vi fast tau, sånn at deltakerne kunne på med prosik fram og tilbake for egen maskin.

Retur.
Ruta tilbake gikk i så og si samme fotspor som på tur opp. På veg ned møtte vi flere lag som var på tur opp, jeg regnet faktisk 24 personer på hele dagen, og det er rekord i antall for min del så langt.

Tidsbruk.
Tidsbruken er veldig avhengig av flere faktorer som vær/føre, behovet for sikring, antall deltakere og hyggefaktor! På denne godværsdagen hadde vi høy hyggefaktor og vi sikret alle steder mellom Vestre - Store - Vestre, en god middags pause ble det også tid til. Real turmat - kylling i karri, er en av min yndlinger her oppe!
Total tidsbruk 12:50:00

Topper:
Vestraste 2020 moh, Vestre 2100 moh, V0 2175 moh og Store Austabotntind 2204 moh.

Vi vil gi full kreditt til deltakerne for meget god stemningen under hele turen - tusen takk for en flott tur!