Arnøyhøgda (11.06.2016)

Det ble en ny tur til Nord Troms denne helgen til tross for en mindre-enn-fantastisk værmelding. Dro fra jobb etter lunsj på fredagen og kjørte nordøstover til Arnøya. Ganske mye bilkjøring, men det var en fin utsikt hele veien og tiden i bilen gikk fort uten at jeg la merke til det. Ferga fra Storstein på Kågen var noe forsinket pga et teknisk problem men jeg ankom Lauksletta etter hvert, det var nesten halv åtte. Fikk overnatting hos Lauksletta Overnatting igjen men denne gangen sov jeg i hybelhuset da alle rommene var opptatt i hovedbygget. Hovedmålet mitt var Arnøyhøgda, øyenes høyeste topp - men jeg var noe usikker på om jeg skulle tusle opp dit med ski på beina eller uten ski siden jeg hadde fått noen tips om dårlig skiføre fra Peter som jeg hadde vært på Kågtinden med for noen uker siden. Han hadde gått opp Arnøyhøgda fra nordøstsiden dagen før. Normalruten på sommerstid går opp fra sørsiden av fjellet og det var i utgangspunkt denne ruten jeg hadde tenkt å gå opp, så snøforholdene her kunne vært helt annerledes. Uansett, jeg bestemte meg for å gå turen til fots da jeg stod opp på lørdagen siden det skulle bli behagelig å gå i fjellstøvler og med en lettere tursekk. Stegjern og isøks ble pakket etter anbefaling fra Peter!

Det var meldt noe bedring i været utover dagen så jeg satset på å måtte gå opp i litt skiftende vær, men kanskje skulle få en god utsikt fra toppen om jeg gikk sakte nok. Regnet med å bruke litt lang tid på å gå i snøen uansett så det var neppe noen sjanser for at jeg kom til å slå noen rekorder for raskest mulig bestigning av fjellet i dag. Startet rundt 8.15 fra veien like sør for Lauksletta overnatting og her er det lagt ut skilt som gjør det noe enklere å vite hvor stien starter. Fulgte den innover Tjuvdalen og opp Fossbakken. Stedvis var det litt vått og stien forsvant, men det var ellers behagelig terreng å gå i, noe som hjalp motivasjonen etter at den tok en nedtur da jeg ble truffet av en regnbyge. Gikk opp høyre siden av elva hele veien opp mot det lille vannet og fant et passende sted å krysse elva like ved vannet. Nå var det bare å akseptere at resten av turen kom til å bli en litt tyngre affære siden det ikke var noen skispor å se og heller ikke noen fotspor å gå i. Rett nord for vannet et det ganske bratt så man må enten gå opp bakken til venstre eller til høyre for vannet for å komme over vannet. Jeg gikk til venstre siden det er ruten som er gått på sommerstid. Overraskende nok var det ganske lett å gå opp siden slushen var fortsatt litt kompakt og ikke skikkelig bløt og tung.

Fortsatte innover dalen (her kunne det vært veldig kjekt med ski) og opp mot skaret mellom Silstøaksla og Arnøyhøgda. Tok litt tid men det var fortsatt grei sikt. Av og til ble det ganske dårlig sikt men da var jeg allerede på vei opp ryggen så det gikk ganske greit. Etter ca. 2t fra starten hadde jeg nådd hammeren på den sørligste enden av ryggen opp til toppen. Gikk rundt på nordsiden og traff Peters gamle spor fra dagen før så det virket som en god ide å følge dem. Like før det begynte å bli litt bratt og hardt føre tok jeg en pause for å ta stegjern på og bytte ut skistaver med isøksen. Nå var det bare å følge ryggen til topps, noe som kunne vært enklere å gjøre med bedre sikt. Jeg ble tvunget til å vente i 15 minutter siden jeg ikke fikk se østkanten på ryggen, noe som var litt ubehagelig da jeg visste det var rimelig store skavler på denne siden. Heldigvis fikk jeg noe som kan kalles for en 'hallelujah moment' da det ble en liten oppklarning og jeg endelig kunne se ryggen. Gikk videre så fort som mulig og fant gamle fotspor igjen. På toppen fikk jeg ikk noe utsikt selv om jeg ventet der en liten stund. Skuffende men jeg tror det blir flere muligheter for å gå denne turen igjen når det kommer skikkelig fint vær.

Gikk samme vei ned men snøen hadde blitt betraktelig tyngre i løpet av de få timene jeg hadde brukt på tur opp, så det var kjipe forhold for å gå ned i. Den eneste trøst var at både været og utsikten ble bedre. Hvis jeg hadde startet noen timer seinere, kanskje jeg hadde fått en utsikt fra toppen?
I konklusjon; en veldig fin tur og jeg er fornøyd med å ha gått den, men den er vel en topp jeg må komme tilbake til om ikke så lenge!