Storgalten (08.05.2014)  

Da var det den siste turdagen med Øyvind. Vi hadde opprinnelig tenkt å ta Istinden og Store Kjostind som en siste lang tur, men dette skulle kreve en tidlig start for å unngå solskredfaren. Siden jeg la meg ganske sent etter turen til Styrmannstinden kvelden før, var jeg ikke helt gira på tidlig start eller lang tur med tung sekk. Til slutt bestemte vi oss for noe av en lettere tur ytterst på Lyngenhavlvøya: Storgalten. Av en eller annen grunn har deenne turen vært på min ønskeliste, så jeg gledet meg til å dra dit. Endelig. Rakk ferga fra Breivikeidet litt før kl.11, så det var omtrent midt på dagen da vi kom fram til utløpet av Galtdalen, utgangspunktet for turen. Det var nok en perfekt turdag. Vindstille, strålende sol og et par plussgrader. Vi hadde vært meget heldige med turvær i uka!

Entusiasme var derimot litt manglende i dag.

Meg: 'Jeg gleder meg til å bli ferdig med turen'.
Øyvind: 'Ja, jeg også' (eller noe lignende)

Tror at etter et par dager på tur og ikke så mye søvn, hadde tretthet begynt å krype opp på oss begge. Men vi tok fram utstyret og begynte å gå opp Galtdalen til starten av løypa. Måtte bære skiene et lite stykke i begynnelsen, ellers var det skiføret nesten fra havnivå. Det var overraskende mye skispor her, så det var ikke noe utfordring med å finne ruten oppover. Gikk i et veldig jevnt tempo og snart skjønte vi at vi hadde spist mange høydemetre rimelig fort. Som vanlig måtte det bli bonustopp på Øyvind, så han gikk nordover da vi nærmet oss skaret mellom Litle Galten og Storgalten mens jeg fortsatte opp til skaret i noe av et avslappet tempo. Tok en kort lunsjpause mens jeg ventet noen minutter på Øyvind som var på veien tilbake fra Litle Galten-besøk.

Deretter var det bare å zig-zag oss oppover den øvre flanken. Så ut som at snøen var litt vindpåvirket i det øverste laget, så vi ble forberedt for litt kjedelig nedkjøring. Hadde vært litt skuffet ed fjellopplevelsen så langt, den hadde ikke vært så interessant som jeg hadde forventet. Men da vi kom oss opp til toppen ble turen litt mer spennende, og vi ble møtt plutselig av en storslagen utsikt over hele Gamvikblåisen og rett mot Peppartinden. Fantastisk. Og selvfølgelig var det fin utsikt over alle øyer også. Dette liker jeg. Hav, øyer, bre og fjell. Det finnes ikke en bedre kombinasjon.

Tok noen bilder her på toppen før vi begynte nedkjøringa. Noen steder var det faktisk bra kjøreforhold, og vi prøvde noe av en brattere rute ned (kanskje med et håp på at vi skulle finne bedre snø i renna - dessverre var det ikke saken) ellers var det stort sett gjennomslag og litt slusj nederst på fjellet. Skjønte at beina ikke var i kjøremodus lenger og ønsket en ferie fra tøffe snøforhold, så jeg var veldig sakte med å komme meg ned. Traff noen busker også, noe som ikke er så gunstig når man ønsker ordentlig skikjøring.

Så var vi endelig ferdige med turen. Synes det hadde vært en veldig fin uke med mye moro. Takk for besøket Øyvind :)