Fugledalsfjellet (30.05.2014)  

Elise og jeg hadde avtalt om å dra på tur i dag, men dagen før hadde vi ikke kommet på noe fast turmål. Og så vi tenkte på hvilken tur vi skulle ta da vi møttes sent på morgenen i dag. Jeg var fortsatt litt trøtt etter å ikke ha sovet så bra, men sola skinte ute og det så ut til å bli nok en fantastisk fin og varm dag. Jeg var ikke helt gira på en tøff og krevende tur men likevel ville jeg ikke foreslå en kosetur.

Jeg sendte melding til Elise for å finne ut om hun hadde lyst på Fugledalsfjellet i Lyngen, selv om jeg visste godt det ville kreve en del skibæring i begynnelsen. Hadde faktisk håpet at hun ville takke nei og foreslå noe av en kortere tur i nærheten. Kanskje noe i Lavangsdalen…… Fikk en overraskende positivt svar fra henne: ’….Fugledalsfjellet høres ut som en spennende tur. Møtes Coop Tromsdalen?’ Åååå nei tenkte jeg. Nå måtte jeg psyke meg opp til en lengre dag i fjellet. Med tung sekk.

Snille Elise plukket meg opp hjemmefra litt før 11-tida og vi kjørte til utgangspunktet for turen like etter brua over Fugldalelva. Vi parkerte her og gjorde sekkene klare for tur i 16 varmegrader og vindstille luft. Kroppen var i skikkelig avslappet sommermodus, så det var ikke så behagelig å løfte en sekk belastet med 3 liter drikke, stegjern, ski, randostøvler, skredutstyr og andre greier som jeg kanskje ikke trengte. Vi kikket opp dalen og skjønte at vi skulle få en relativt lang innmarsj som krevde litt utholdenhet. Pustet dypt og begynte å traske opp den fine sommerstien vi hadde foran oss. Den fine sommerstien faktisk sluttet etter 5 minutter og der ble født dagens spørsmål: ’Er det en slags sti……?’

Vi fortsatte ved å følge ’en slags sti’ så langt som mulig. Den virket å forsvinne ganske ofte men heldigvis kom vi frem til et åpent område hvor vi krysset en elve og går videre i ur til der vi traff snøen på omtrent 200 moh. Fant ut at vi ikke skulle gått så langt inn i midten av dalen selv om det var litt mer behagelig å gå her. Måtte krysse elva igjen som vi ikke hadde regnet med.

Her byttet jeg fra joggesko til randostøvler for å unngå våte sokker og lå joggeskoene ved en stein slik at jeg kunne plukke dem opp på veien ut igjen. Og så gikk vi opp til snøen som så skikkelig råtten ut. Men det gikk greit å gå opp og det var til dels forfriskende med litt spray fra den store fossen ved siden av oss. Kom oss opp i steikevarm sol til starten av en den sørvestvendte renna som skulle føre oss opp fra ca.600 moh til breen som begynte på ca. 1000moh. Heldigvis var den ikke så smal som jeg forventet men snøen var våt og glatt og det ble ganske slitsomt å gå etter hvert.

Det var mange kryssinger og jeg ble virkelig tørst. Hadde prøvd å ikke drikke så mye siden jeg var redd for å bli tom for vann for tidlig på turen. Det viste seg å være skikkelig dumt for jeg følte meg litt svimmel en liten stund. Da vi kom oss omtrent 2/3 opp renna konkluderte Elise med: ’jeg er lei av renna nå’ og vi bestemte oss for å bære skiene og gå på beina resten av veien opp. Sikkert en mer direkt rute og en kjappere måte på å bli kvitt av den renne-etappen. Vi skjønte at det var noen før oss som hadde tydeligvis vært ganske glad i å gå på beina siden det var fotspor fra nederst i renna helt opp til toppen. Fotsporene var rimelig lett å følge og vi kom oss ganske fort opp selv om vi hadde ekstra vekt på ryggen igjen. Skulle kanskje gjort dette tidligere.

Endelig var vi oppe og over renna og her traff vi ei gruppe på 4 (kanskje finske) folk. Jeg var kjempeglad å legge merke til en liten bekk hvor jeg kunne fylle på med vann og ikke stresse lenger om å gå tom for drikke resten av turen opp. Vi tok en ordentlig pause her og så at tiden hadde blitt mye allerede. Men det var ikke noe problem siden vi hadde hele dagen for å gjennomføre turen. Så det ble litt tørking av sokker, spising, drikking, prating og soling. Da var vi klare for å fortsette igjen kl.16.45.

Nå var det bare å gå opp et par kilometer og 600 høydemeter på breen. Nesten det samme som å gå en tur opp Steinskartinden. Og det er vel bare en treningstur ;) Noen beskriver denne bakken som ’uendelig langt’ men jeg mener at det var behagelig og fint å gå opp. Vi begge ble litt slitne til slutt og gledet oss til å komme opp til toppen, men som vi ble enige om: vi trives med sliteturer.

Den beste utsikten fikk vi like før toppen. Selve toppen var skuffende flat og ikke så spennende, men vi det var i hvert fall en bra utsikt mot Holmbukttinden og Jiehkkevarri. Etter å ha tatt noen bilder og kledd oss, begynte vi turen tilbake til bilen. Hele nedkjøringa fra toppen av Fugledalsfjellet til renna var en herlig opplevelse med mange lette svinger. Vi hentet stegjerna som vi hadde lagt på en stein (slik at vi ikke måtte bære unødvendig vekt til toppen) og snart begynte å kjøre ned renna.

Det ble faktisk ikke så mye skikjøring i starten, men etter å ha kommet forbi det smaleste og bratteste partiet på rundt 35 grader) ble det litt lettere. Snøen var noe tyngre enn på breen og ujevn på overflaten, ellers var det ikke så ille. Vel ut av renna var det bra skikjøring igjen, men det var ikke så lenge før hele nedkjøringa var unnagjort og skiene måtte tas på sekken.

Vi gikk ned på råtten snø og snart var vi tilbake i ura igjen. Fint kveldslys nå, men å tenke på den lange gåturen ut av dalen var ikke noe vi koste oss med. Dessverre fant jeg ikke joggeskoene mine på veien tilbake så de siste par kilometerne var ikke så lett gjort – men likevel var det ikke så ukomfortabelt heller.

Dagens spørsmål dukket opp en del ganger da vi prøvde å komme oss tilbake til stien igjen. Heldigvis (eller med mye flaks) la vi merke til en slags varde som lå like etter ei elve vi hadde krysset tidligere på dagen, så vi skjønte at en skogsti var ikke så langt unna oss lenger! Etter litt leting ble vi belønnet med en (bedre) slags sti, og resten av turen gikk så lett som en bris.

Kl.20.30 kom vi smilende og storfornøyd tilbake til bilen. For en tur vi hadde! Hvis denne turen skulle bli vår siste for sesongen, den ville vært en utrolig bra avslutning! Takk hjertelig takk for nok en minneverdig og fantastisk dag i Lyngen Elise!