Vestre Istinden (27.07.2014)  

Startet denne fine søndagen med en spasertur på Tromsøya, så jeg fikk ikke dra fra byen før omtrent kl.11. Planen var å gå opp Vassbruntinden i Lenvik og går mot nord over noen andre topper, så jeg kjørte mot Tårnvatnet hvor turen skulle begynt. Ankom veibommen ca. kl.13.30 og skjønte at jeg ikke hadde noe kontant for å betale bompenger. Da måtte det bli en ny plan. Tok et kortvarig titt på kartet og fikk øynene på Istinden, den Bardufoss klassikeren. Har kjørt forbi dette fjellet mange ganger og tenkte ofte at det ser så flott ut på avstand (når man kjører sørover fra Tromsø) men aldri har jeg gått opp dit. Da ble det min backup plan. Kjørte tilbake til E6 og så til startstedet litt sørøst for Bardufoss. Så ut som om det var bare en parkeringsplass ved starten av ruten som er merket på kart, så jeg antok at det skulle være ganske lett å finne, spesielt siden det er et populært fjell.

Da var jeg klar for tur etter å ha tatt på meg litt ekstra solkrem og insektmiddel. Det var veldig varmt igjen, 25 grader – og jeg angret at jeg hadde kjørt i flere timer istedenfor å finne en tur i nærheten av behagelige Tromsø som var under 20 grader i dag. Jeg la merke til et skilt på venstre sida av parkeringsplassen, det som gir litt informasjonen om stien som går opp Istindaksla og siden jeg ikke hadde lagt merke til noen andre stier, trodde jeg at dette var den riktige som alle bruker og så tenkte jeg ikke veldig lenge på andre alternativer før jeg begynte å gå opp dit.

Det er sjeldent at jeg er glad i skog, men i dag virket det som en fordel for å unngå den sterke sola. Tregrensen her i indre Troms var betydelig høyere enn på kysten, så det var mange høydemeter med skygge fra trær. Dette ville jeg ikke klage på i dag. Jeg var noe overrasket og imponert med stien i begynnelsen av turen, den virket veldig grei og lett å følge. Selvfølgelig varte det ikke lenge. Til slutt var det nesten ikke sti i det hele tatt, så det var bare å traske gjennom høye busker og gress og prøve å se etter røde merker på trærne av og til. Var ikke imponert med dette. Jeg var mest fornøyd da jeg kom meg over tregrensen og endelig fikk se noe utsikt over dalen. Fra tregrensen ble det ordentlig sti igjen og jeg fulgte den så lenge jeg kunne.

Det virket som om stien skulle lede meg inn i skogen igjen og det som skjedde er en potensielt lang historie – men for å kutte til saken, stien som vises på kartet jeg hadde (et 1:75000 Senja turkart) med på turen er riktig og med leting kan man finne noen røde merker som går denne ruten (litt rart at stien som vises på peakbookkartet er ikke merket på papirkartet jeg hadde med: stien som er mest brukt ER tegnet inn på peakbookkartet - bruk denne!) De røde merkene er ikke lett å følge hele tiden, så litt oppmerksomhet kreves. Kom meg endelig til elva, la merke til en stor stein med rød maling og skjønte at jeg var i nærheten av stien fortsatt. Krysset elva og havnet på en forholdsvis luksussti. Dette var sannsynligvis den mest brukte stien opp Istinden. Følte meg ganske dumt for å ha kastet bort masse tid på å gå opp jungelen og mistet veien på dårlig sti flere ganger. Ja vel. Nå skjønner jeg den beste veien opp neste gang, hvis jeg gidder med å komme hit igjen!

Etter å ha truffet denne luksusstien var det bare å følge ryggen opp til toppen. Walk in the park, nesten. Av en eller annen grunn var jeg ganske sliten allerede og hadde stoppet bare en gang for å sjekke kart og fylle på med vann ved elva. Men akkurat da var jeg veldig gira på å komme meg opp til toppen før jeg ville slappe av og kose meg, så jeg peiste på og tok en pustepause bare her og der. Det ble noe løst mot toppen, ellers var det veldig lett å gå og en fin og bred fjellrygg. Ligner litt med Rakeltinden synes jeg. Var endelig på toppen kl.18 og tok en matpause. Noen mygg prøvde å ødelegge opplevelsen men heldigvis var det ikke så mange, Omtrent 20 minutter senere kom flere folk opp, noen som jeg hadde møtt på veien opp også.

Tok noen bilder men det ble ikke så mange i kveld. Måtte fortsatt gå ned og kjøre tilbake til Tromsø. Ville bli en sein kveld igjen skjønte jeg. Jeg hørte med noen som var på toppen samtidig og han var veldig sikker på at denne luksusstien skulle gå helt ned til samme parkeringsplassen, bare på andre siden av elva. Så med denne informasjonen bestemte jeg meg umiddelbart for å følge den ned og ikke forsøke å gå tilbake samme ruten som jeg kom opp. Gikk rimelig forsiktig den øverste delen av ryggen der det var noen små løse steiner men det ble en veldig kjapp tur ned etter hvert. Den fine stien forsvant aldri og bortsett fra et noe brattere parti i skogen var det lett og fint å gå hele veien. Så det var 20.15 da jeg kom ned til bilen igjen. Litt irriterende å skjønne at bare et par meter mellom stien på venstre siden og stien til høyre for parkeringsplassen kunne gjort en så stor forskjell på turopplevelsen. Da har jeg skjønt noe viktig: sjekk ut alle stialternativer før turen - og kanskje ikke bruk et 1:75000 turistkart :)

Det var uansett en grei tur til slutt og godt å være ute i kveldslys – til tross for at jeg måtte legge meg sent igjen. Det var verdt det!