Vetafjellet (30.10.2016)  

Ettersom vi hadde vært på Frei i helga og været var nokså labert, ble helgas mosjonsøkt lagt til topper av typen jeg vanligvis holder meg unna i helgene, men som det nå passet godt å gå innom på vei hjem til Ålesund.

Turen til Vetafjellet går på merket sti, som i dag var nokså våt det meste av veien.

På toppen av Vetafjellet skilte vi lag og Oda gikk tilbake til bilen, mens jeg og Ylva fortsatte mot det som må være en av de klart minst interessante panoramatoppene. Greit løpeterreng ned fra Vetafjellet i myr og lyngheier. Vasset til godt oppå låret for å krysse elva i dalbunnen. Derfra var det tidvis en svak sti opp til de to siste toppene. Ylva var klissvåt og kald og streiket like før den siste toppen, og måtte bæres under arma ned og tilbake til bilen. Ble litt for vått og kaldt for henne i dag