Rondslottet (24.08.2015)

Selveste Slottet ble den 5. av dagens 2000-metere. Etter å ha kommet oss ned i Langglupdalen etter berg-og-dalbane-nytelse i det nordøstlige massivet med Diger-, Midt- og Høgronden, var beina noe møre. Vi konstaterte samstemt at det går nedover med beina i nedoverbakke. Det må tydeligvis gås mer i den retningen også :) Vi la oss derfor til ved en sildrende, klokkeklar Langglupbekk, og avtalte 10 effektive minutter med beina høyt. Sola stod høyt på himmelen, og vi hadde fortsatt til gode å skimte skyer denne dagen. Liggende i slike positurer etter mange tilbakelagte høydemetre, går selvsagt tida fort. Litt knask fra nøtte- og sjokoladeposen måtte til for å vekke trangen til nye vertikale forseringer. Men vips, med dette turfølget var det som å ha en kontinuerlig vedvarende bris i ryggen! Makan!
Turen opp til Slottet gikk unna med jevn rytme, puls og laktatnivå. Vi passerte flere glade turfolk ute i ærend på vei opp. Det bør dog nevnes at ingen av dem var norske (!) Et par beundringsstopp hadde vi på veien, før nordsiden av varden ble brukt som ryggstøtte og hjertet igjen kunne inntre hvileposisjon. Takk for en storartet opplevelse, Kong Rondane!