Shit went down! (08.10.2016)

Fin Start

Litt sliten etter gårsdagsen tur rundt på Haram, men en så fin dag kunne jeg ikke sitte inne. Finner meg en fin runde og stikker til Aurdal i Sykkylven. Parkerer ved Haugestølen og får i gang beina. Begynner å løp inn mot Sunndalen og opp mot Aurdalsnibba. Kroppen er tung og jeg tar det rolig og bestemmer meg for at det holder med en topp i dag og at Aurdalsnibba burde holde. Når jeg nærmer meg toppen begynner kroppen å fungere litt bedre og med helt fantastisk vær klarer jeg ikke å snu når jeg kommer til toppen. Jeg må fortsette. Jeg fortsetter sydover mot Revsdalshornet. Det er mye stein ned her, men ikke bratt og jeg kommer meg fint ned på bandet og fortsetter opp Revsdalshornet fra nord. Kaldt og godt i skyggen i dag og myrene er frosne og fine å løpe på. Revsdalshornet var en fin topp med veldig fint sti opp nord ryggen. Herfra er det god utsikt til ruten for resten av dagen, over Sætrefjellene og Langfjella.

Shits going down

Jeg begynner å ta meg ned syd-vest siden på Revsdalshornet på noen gresskledde renner mellom mye stein. Når jeg begynner å nærme meg bunn er det et lite stup/skrent kanskje 4 meter høy med mye gode tak som jeg vurdere som grei å prøve å klatre ned. Kommer meg utfor og finner to gode fottak og et godt håndtak, mens jeg leter etter et annet håndtak brekker steinen jeg holder i, jeg tenker faenfaenfaen og jeg seiler bakover. Jeg antar jeg faller tre meter før jeg treffer steinuren i bunn og ruller nedover et stykke. Når jeg stopper skjønner jeg ikke helt hva som har skjedd. Jeg finner ut at jeg har to stygge sår hvor jeg ser inn til beinet, venstre legg og høyre kne. Legger på litt toalettpapir og knyter en jakke rundt leggen og buff rundt kneet. Prøver å spy for bli kvitt kvalmen uten at det fungerer. Begynner nå å tenke på hva som er korteste/letteste vei ned fra der jeg ligger i steinuren rett under Revsdalshornet. Heldigvis overlevde mobilen fallet og jeg finner ut at jeg skal prøve å gå korteste vei ned mot Sunndalen. Reiser meg og skal til å prøve gå, men klarer ikke bøye/bevege venstre kne. Prøver å krabbe baklengs en stund, men blir ekstremt kvalm og må bare legge meg ned. Skjønner jeg må ha hjelp, men må komme meg litt høyere i ura igjen for å få dekning på telefonen. Krigerer meg litt opp igjen og får dekning til å kunne melde fra til 113. De sender Røde Kors og ambulanse for å prøve å hjelpe meg ned og ber meg bli liggende der jeg er. Klokken er nå litt over to og jeg ligger heldigvis i solsiden. Etterhvert hører jeg noen stemmer lenger ned i siden, det er to turgåere, jeg roper det jeg klarer og til slutt hører de meg. Vet ikke helt hva jeg så for meg de skulle hjelpe til med, men det var helt klart betryggende å ha noen rundt seg å prate skit med. Så går solen ned bak ryggen foran meg og jeg kjenner fort at det blir rimelig kaldt. Heldigvis kom Røde Kors/ ambulanse personellet innen en time etter solen var gått ned. Det viser seg at jeg ligger for vanskelig til og det vil være for risikabelt for Røde Kors å bære meg ut. Da blir det Helikopter og det er en fantastisk følelse å bli hentet ut. Det viser seg at jeg har brudd i venstre kneet. Det blir nok lenge til jeg får plukket noen topper igjen dessverre.

Tusen takk til de to turgåerne, Røde Kors og Luftambulansen.

https://www.strava.com/activities/738443298