Archive - Date

Archive - Activity

Archive - Geography

Peakbook-Friends

waaktaar
waaktaar
avatar
grolyseng
askogvoll
askogvoll
hmsv1
hmsv1
Vidarsol
Vidarsol
Julian
Julian
knutsverre
knutsverre
Taxitheo
Taxitheo
lkristian
lkristian
Øyvindbr
Øyvindbr
Phanini
Phanini
RolFoto
RolFoto

Collected lists

Show all collected lists

Facebook

Mount Kosciuszko

Date:
15.12.1999

Gikk opp slalombakken fra Threadbo village og videre på en vei av stålgittermatter på påler inn mot toppen. Vei / sti siste biten opp til toppen, og forferdelig mye fluer. Var vel noe som tidlig juni når vi var der, og det lå att noen få snøfonner. Fra toppen fortsatte vi, jaget av en horde fluer, videre bort til Mt. Townsend, Australias nest høyeste topp og et mer markert fjell enn Kosciuszko. Litt bortenfor Townsend ligger noen små glacial lakes som de kaller det i australia, eller små fjelltjern som vi ville kalt det her hjemme. Området rundt Townsend var definitivt fineste på turen og jeg anbefaler på det sterkeste å fortsette bort hit om man er på tur til Kosciuszko.

Map    

Freycinet

Date:
25.11.1999

Den påfølgende dagen satt vi nok en gang i en buss, denne gangen i retning nordøst, til kystnasjonalparken på Freycinet halvøya.Med lokal buss kom vi oss det siste stykket forbi den søvnige ferielandsbyen Coles Bay og ut til nasjonalparkgrensen ved Parsons Cove hvor veiene slutter og stiene begynner. Sekkene våre hadde ikke vært så tunge som nå på noe tidspunkt under turen. Freycinet halvøya har et meget tørt klima og det kan tidvis være vanskelig å finne vann, så vi hadde fylt opp sekkene våre med hele 10 liter vann (det virker kanskje mye, men vannet forsvant ganske fort i denne varmen!). Det var to muligheter hva veivalg angår i starten. Hazard Beach Track følger kysten på vestsiden av halvøya over en strekning på ca. 5 km til Hazards Beach, mens Wingelass Bay Track >>>

Map    

Tasmania 1999

Date:
18.11.1999

Rett før vi ankom hadde det snødd slik at i begynnelsen av den uken vi gikk var toppene alle hvite, som f.eks. den fra nasjonalparksenteret i Cynthia Bay, godt synlige Mt. Olympus (1449 moh på bilde til høyre). Omtrent kl. 12 den 18. november forlot vi Cynthia Bay. Vi droppet båten som traffikerer Lake St. Clair for å spare litt penger samtidig som vi ville gå absolutt hele turen. Med tunge sekker (alle våre ting for den hele 5 ukers ferien, mat for 1 uke og vann for 1 dag) og et typisk godt starthumør la vi i vei.. Etter å ha studert kart og rutebeskrivelser i Lonely Planet sin reisehåndbok, bestemte vi oss for å gå en alternativ rute opp Cuvier Valley i steden for den vanlige ruten langs Lake St. Clair. Til å begynne med trodde vi det var et klokt valg. Stien gikk smal, men tydelig >>>

Map    

Monte Emilius

Date:
12.08.1999

Den fjerde dagen i Italia bestemte vi oss for å bestige den karakteristiske Mt. Emilius 3557 moh som rager ca. 3000 meter over Aosta by. Vi kjørte opp til skisenteret og tokk stolheisen opp i drøyt 2000 meters høyde før vi fulgte merket sti innover. Det var en vakker liten dal med noen små tjern og forrevne nakne fjellrygger. Som over alt i dette området var breene langt mindre enn inntegnet på kartene, og de små breene som var tegnet inn her eksisterte knapt lenger. Været som hadde vært fint tidligere på dagen begynte å forandre seg og vi var engstelige for at det kunne bli tordenvær. Noen steder var det litt småklyving, men stort sett var det greit å gå hele veien opp. Det største problemet var været. Luften ble mer og mer elektrisk. Isøksene begynte å knitre, mens >>>

Map    

Gran Paradiso

Date:
10.08.1999

I august 1999 skulle jeg for første gang på fotturferie utenfor Norge og var naturlig nok ganske spent. Alpene var målet, men hvor i alpene hadde jeg ingen anelse om siden jeg ikke var kjent der. Noe tilfeldig falt valget på Aosta regionen i nordvest Italia. Mest fordi jeg hadde et ønske om å bestige en 4000 meters topp og Gran Paradiso (4061 moh) som ligger i området skulle etter sigende være blant de enklere 4000 meters toppene i alpene. Sammen med min bror og en bekjent reiste jeg den lange veien med bil fra Norge. Vi forlot Larvik med ettermiddagsferga en Lørdag i august og ankom Fredrikshavn i Danmark sent om kvelden. Kun avbrutt av korte pauser kjørte vi på skift hele natten. Gjennom Tyskland var det ganske slitsomt – kraftig regn og stor trafikk gjorde kjøringen ytterst >>>

Map    

Kvitskardtur

Date:
10.07.1999

Etter å ha besteget Kvitskardstind alene (Morten) i tåke og kraftig snøvær, kom vi tilbake en uke senere. Det begynte bra med knallvær under båtturen på Gjende. Teltet ble slått opp på Gjendedeltaet, før gikk avgårde langs stien mot Torfinnsbu. Det var kraftig vannføring og vann over alt, noe som gjorde det vanskelig å komme tørskodd over alle bekkene mellom Storåe og Vesleåe. Vel over passerte vi en flokk kuer før vi begynte den bratte oppstigningen mot Svartdalen. Ved det første snøflaket gravde vi ned ferskmaten vår, så den skulle holde seg i solsteika. Oppe på munningen av Svartdalen ut mot Gjende begynte det å skye på. Vi bestemte oss først for å holde vestsiden av dalen sydover, men fant raskt ut at det gikk fortere å følge stien. På bandet mellom det andre >>>

Map    

Bomtur Galdhøpiggen

Date:
08.07.1999

Etter å ha besteget Piggen i godvær sammen med utallige andre fotturister to ganger tidligere ville vi prøve noe nytt, nemlig å oppleve soloppgangen fra toppen, helst helt alene. Vi dro fra Fagernes ved 18 tiden en vanlig ukedag og satte kursen mot Spiterstulen. Vi begynte å gå ved 23 tiden og passerte noen teltere som gjorde seg klare til å ta kvelden. Værmeldingen var ganske lovende, men himmelen over oss så heller truende enn lovende ut. Vi hadde kjørt så langt at vi ville i alle fall ikke snu uten å prøve, så vi la optimistisk i vei.Galdhøpiggen Selv om det var tidlig i Juli, gjorde de tunge skyene det fort ganske mørkt, men en og annen luke med klar himmel gav oss hele tiden et optimistisk puff. Ved ett tiden begynte det å regne lett, og ved halv to tiden møtte (til vår >>>

Map    

Leirungskampen

Date:
02.07.1999

Gårsdagen hadde jeg tilbrakt på toppen av Kvitskardstind (2193 moh) i tett snøvær. Dagen i dag måtte bli en enklere tur siden jeg måtte gå med full oppakning fra Torfinnsdalen til Bygdin etterpå. Leirungskampen hadde jeg aldri vært på fær, men ofte hadde jeg sett på den og beundret formen fra Leirungsdalen. Været var betydelig bedre enn dagen før, og etterhvert som jeg vant høyde opp fra Svartdalsbandet ble utsikten stadig bedre. Spesielt utsikten rett nordover mot Vestre Leirungstind (2250 moh) var flott. Oppe på det flate platået trodde jeg først at jeg var på toppen, men jeg forstod etterhvert at det ikke var tilfelle. To oppstikkende topper lå etterhverandre videre bortover. Med en gang så det bratt og luftig ut å komme seg videre, men ved nærmere øyensyn viste det >>>

Map    

Påske i Jotunheimnen

Date:
01.04.1999

Påken 1999 hadde ikke begynt så bra, med regn selv i høyfjellet, men været snudde og ble etterhvert så bra som det overhode kan bli. Dagen før hadde jeg sammen med en bekjent gått fra Gjendebu til Spiterstulen over Vestre Memurubre og allerede da bestemte vi oss for å bestige Midtre Hellstugutind dagen etterpå hvis været ble bra nok. Fra Spiterstulen var det tungt klisterføre. Det var lite snø nede i Visdalen, men siden det var tidlig på morgenen sank vi i allefall ikke nedi. Ved kanten av Hellstugubreen tok jeg på fellene før vi tok fatt på den lange stigningen opp breen. Det var ikke en sky på himmelen, så godt som vindstille og alle toppene smilte til oss. Litt nedenfor overgangen mellom Hellstugubreen og Vestre Memurubre var det noen som hadde rigget seg til med en lavvuleir >>>

Map    

Mugnetind

Date:
07.11.1998

Som naturlig er når en bor i Valdres(?) har det blitt en del turer i området rundt Mugnetind både på ski og til fots. Første gang var en novemberdag i 1998. Været var nydelig, snøen hadde så langt vært ganske tilbakeholden så vi satset på at en fottur ville være ganske problemfritt. Vi parkerte bilen ved broa over Kalvedalsbekken i Rauddalen og begynte turen langsetter veien som var dekket av et tynt hvitt lag med snø. Toppen lyste hvit mot blå himmel og ble behørig fotografert. Vi regnet med at det ville være vanskelig å følge en eventuell sti på grunn av snøen, så vi gikk ganske rakt mot toppen fra Fleinsending (innsjø). Det var stedvis ekkelt å balansere på steiner dekket med et tynt, upålitelig lag snø, men med stor forsiktighet kom vi oss trygt oppover. Vi steingikk >>>

Map