Galdeberget

Date:

10.09.1998

Tjønnholsoksle

Date:

15.08.1998

Bukkeholstindtur

Date:

10.08.1998

Det var en av disse ukene hvor det dårlige været aldri ville gi seg, men likevel startet vi hver dag optimistisk i håp om at det skulle lette. Denne dagen startet vi i duskregn fra teltet vårt langt nede i Visdalen og fulgte stien mot Leirvassbu. Målet vårt for dagen var Store Bukkeholstind. Elva klarte vi ikke å komme over før vi var nesten rett syd for sydøstre Bukkeholstind (2058 moh). En rekke småelver ble steingått før vi satte kursen nordover mot den sydøstre enden av Bukkeholsryggen. Været var stabilt dårlig og alt som var av fjell over 1900 moh var gjemt i en grå graut. Etter en svært kort stopp på Sydøstre Bukkeholstind fortsatte vi for ikke å få frosten i oss. I lett berg og dal bane gikke det bortetter ryggen, noen ganger tok vi også øvre deler av Bukkeholsbreen >>>

Store Hellstugutinden

Date:

25.07.1998

Det tegnet til å bli en strående dag i det vi morgengretne stakk hodene ut av teltet øverst i Visdalen. Sola skinte på toppene og det var ingen grunn til å ligge å dra seg lenger. Vi gikk inn Urdadalen uten noen konkrete planer, men bestemte oss relativt raskt for å prøve oss på Store Hellstugutinden fra sørsiden. Vi gikk inn forbi det andre tjernet i Urdadalen før vi begynte å skrå oppover i grov blokkmark. Et stykke oppe i siden kom vi til et slags basseng og noen morener tydet på at her hadde det ligget en bre før, men avsmelting har gjort at det bare er rester igjen. Vi krysset snøen og rigget oss til på noen varme steiner i 1900 meters høyde og nøt en lang rast i sola. Etterpå fortsatte vi opp den bratte steinura mot skaret (2141 moh) syd for toppen og videre opp sydryggen >>>

Munkenrunde

Date:

15.07.1998

En sommerdag i Leirungsdalen ble jeg fristet av nordøstryggen på Munken, og tenkte at jeg kunne i alle fall prøve selv om jeg regnet med å måtte snu. Jeg hadde gått fra Valdresflya og inn i Leirungsdalen. Til å begynne med bar det opp blant kampesteiner, hamre og ur før det etterhvert blir en mer markant rygg med fast fjell. Ryggen er bred og fin, men et par steder måtte jeg ta hendene litt til hjelp for å komme opp noen litt brattere passasjer. Nedenfra ser det ut som om det er litt ekkelt i skaret hvor snøen ligger helt opp, men da jeg kom opp viste det seg at det var god bredde og ikke noe problem. Nå var den morsomst biten unnagjort. Fortsettelsen innover platået mot Mugna ble slitsom på grunn av råtten snø som gav etter sliik at jeg sank omtrent en halv meter nedi for hvert >>>

Tjønnholstindmassivet

Date:

30.09.1997

Uranostinden

Date:

29.09.1997

Det var siste dag i september. Det hadde vært en sjelden fin sommer og høst, og også denne Lørdagen så været ut til å smile til oss. Det var ikke en sky på himmelen mens vi kjørte vestover mot Tyin. Vi parkerte på grensen til Utledalen landskapsvernområdet (hvor anleggsveien fra Tyinholmen mot Koldedalsvatnet var stengt med bom). Vi fulgte stien fra Raudehøgden nordover mot Urdadalsvatnet, videre langs vannet i urd og til nordenden av vannet hvor vi tok en rast og studerte mulige veier opp på kartet. Etter å ha måttet snu rett syd for Sørtoppen en gang tidligere ville jeg prøve en annen vei opp denne dagen. Vi skrådde rett oppover mot skaret nord for toppen. Etterhvert som vi vant høyde ble det brattere, og den harde skaresnøen gjorde det litt ekkelt. Spor i snøen overalt >>>

Nørdre Svartdalspiggen

Date:

20.09.1997

Nørdre Kalvehølotinden

Date:

20.09.1997

Det var en regntung septemberlørdag, og jeg hadde planer om en ny 2000 meters topp. Bilen ble parkert ved Bygdin, før jeg fulgte veien inn til Bygdisheim. Videre ble stien mot Torfinnsbu fulgt (JS60) til jeg passerte Kalveåne. Herfra tok jeg av fra stien. Først var det en kronglete skog av kratt og busker å komme seg forbi, før vegetasjonen etterhvert ble litt enklere å hanskes med lenger oppe. Det var nokså bratt opp sydøstsiden mellom ca. 18 og 1900 moh, og jeg tok det litt forsiktig her siden jeg var alene denne dagen. Toppen lå såvidt under skyene, men det var ingen utsikt å glede seg over denne dagen. Alt over 2100 moh lå innhyllet i et tekt skydekke, og regnedråpene drev kontinuerlig gjennom luften. På nedoverveien la jeg turen innom tjernet rett øst for toppen før jeg >>>

Austre Leirungstinden

Date:

05.09.1997

Det var strålende vær. Jeg hadde tenkt meg å gå runden om Østre Leirungstind, over Skarvflyløyfttinden og Tjørnholsoksle. Jeg la friskt i vei fra Valdresflya. Kom meg tørskodd over Leirungsåe like etter å ha passert sideelva som kommer ned fra breen øst for Munken. Jeg gikk opp til morenekanten syd for den vestre delen av Skarvflyløyftbreen, og tok sjansen på å gå i kanten av breen i steden for å slite seg frem på den grove morene massen. Oppe på toppen av Østre Leirungstinden blåste det surt, men det var ikke værre enn at det fint gikk an å kose seg med niste en halv times tid. Fra toppen videre ned mot nordvest ble det mer kronglete. Fjellsiden som består av tildels mye jevnt bratt fjell var dekket av snø og is. Forsiktig, med god hjelp av isøksa kom jeg meg ned, >>>