Kjølig i Jotunheimen og sydentur i Gausdal (08.01.2016)

Januar har jo korte dager, men det er ingen hindring for å dra på tur. Jeg og Angjerd hadde snakket om å prøve oss på noen av de sydlige fylkestoppene i januar, siden det er turer som er ganske korte. 2016 startet kaldt, og det lå an til å bli en kjølig tur uansett hvor vi dro. Etter hvert som vi nærmet oss helg ble det også klart at mye av Sør-Norge lå an til typisk whiteout-vær. Men Jotunheimen skulle få klarvær, ble det spådd. Og dermed enda lavere temperaturer, ned i -25°. Vi vurderte litt fram og tilbake, og tok sjansen på å prøve en 2000m-topp i Jotunheimen. Noe ambisiøst totalt sett, vær, daglengde og snøforhold tatt i betraktning, men det får være lov. Tur skulle det uansett bli, og det ville bli en erfaring å telte i skikkelig kaldt vær.

Vi kjørte mot Brimi Fjellstue, og hele veien var det lave temperaturer. Men opp de siste bakkene begynte virkelig bilens gradestokk å krype... Grad for grad, fram til vi passerte -33°. Det her skulle bli interessant. Brukte litt tid på å finne et sted å parkere der vi kunne prøve å dytte i gang bilen. Så for meg at det kunne bli aktuelt...

Som ventet var det lite snø, og siden vi ikke hadde med slegge for å få ned plugger i den temmelig frosne bakken, ble det teltplass på første sted vi fant der vinden hadde samlet snøen i en haug dyp nok til å få ned snøplugger. Det var helt vindstille, og helt stjerneklart. I tillegg så vi lyskjegle-fenomenet som hadde vært synlig i mye av landet de siste dagene. Det var noen hytter med utelys i nærheten, og de førte til kraftige lyskjegler oppover. Utrolig fint, men kaldt på føttene og hendene. Skyndte meg å ta noen få bilder, men så måtte jeg få fram soveposen. Knot å gjøre alt med tykke votter på! Alle pakkposer og sånt var stivt og knitret. Ingen tvil om at det var kjølig! Vi var enige om det det skulle være lav terskel for å snu neste dag, dersom vi ble nervøse for forfrysninger.

Kledde meg godt, trodde jeg, og la meg til å sove. Det var kaldt. Fikk ikke sove. Hver gang jeg rørte litt på meg ble underlaget iskaldt. Føttene var kalde mot underlaget hele tiden. Nese og kinn var iskalde. Utpå natta en gang tok jeg på litt mer klær, og så samtidig at termometeret viste -24° inne i innerteltet. Mye varmere enn ute altså, men det ble ikke mye søvn likevel. Vi hadde på alarm kl 7, lenge før det ble lyst, siden vi jo hadde tenkt å gå langt. Vi hadde lagt oss sent, og det var like greit at det ble en kort natt. Angjerd hadde ikke sovet stort hun heller, tross hennes enorme sovepose med ekstremtemp på -47°.

Vi startet som smått å gjøre oss klare til å gå, men alt var kaldt, vi var trøtte, og alt tok lang tid. Planen var å ta med hele leiren et stykke opp mot Kvitingskjølen, legge den igjen og gå til topps, telte i høyden og gå ned neste dag. Vi tenkte begge at det ikke var så aktuelt lenger, så når førstemann luftet det høyt ble vi umiddelbart enige om det. Har vært på toppturer i denne kulda før, men da sov vi godt på hytte og var ute og gikk før det ble lyst. Nå, med tung sekk, kalde føtter og forsinket start, ville vi ikke kommet så langt som vi hadde sett for oss.

Sola kom, og lyset ble fantastisk. Lav, gul sol, med bisoler. Alt på bakken var dekket av store rimkrystaller, og vi gikk litt rundt og fotograferte. Vi tenkte vi kunne gå en dagstur et stykke opp mot toppen for å få litt utsikt, men etter hvert fristet det ikke så veldig å labbe opp der i skyggen. Og innen vi kom så langt var føttene allerede så kritisk kalde at vi måtte en tur innom soveposen og tine dem. Så da satt vi der i posen utenfor teltet, så på utsikten, og funderte på hva vi egentlig skulle. Vurderte å gå en runde der det var sol, men det varte ikke lenge før sola hadde forsvunnet bak fjellet og alt var i skyggen. Det ble merkbart kaldere ganske fort. Til slutt konkluderte vi med at det ikke var så mye vits å bli værende her. Hoppe rundt i leiren noen timer, for så å ligge og småfryse en lang natt? Bare for å gjøre det? Nah. Nå hadde vi testa én skikkelig kald overnatting, og gjort noen erfaringer. Før neste sånn natt ville jeg gjerne justere og skaffe noe mer klær og utstyr.

Nei, vi bestemte oss for å emigrere til syden. Første steg ble å se om vi fikk start på bilen. Klargjorde litt, og så dytta vi den utfor bakketoppen, jeg hoppet inn, og i det den nådde toppfart smøg jeg den i gir, vred om tenningen og bad til høyere makter... Og jadda! Det var helt tydelig på hengende håret, men jammen starta den. Hurra! Innmari fornøyd med å ha brukt tid på parkeringen dagen før! Deretter pakket vi sammen leiren på beste sigøynervis, og kjørte av sted mens vi prøvde å finne ut hvor vi skulle.

Valget falt på Gausdal. Der ville vi ta inn på DNT-hytta Kittilbua, like greit. Der var det meldt beskjedne -15°, det var skog og det var en liten topp. Vi kjørte til Værskeid, hvor et upåklagelig skiføre åpenbarte seg. Vi suste avgårde de få kilometerne inn til hytta, og når vi tok av fra den vinterstengte veien og ut mot hytta var det stadig pudder til knærne! Hoho! Hytta var fin, og ble fort varm. Omsider ble føttene det også, bilen hadde aldri blitt varm nok til å tine dem...

Mens vi sov, lavet det ned enda mer pudder. Neste morgen forlot vi hytta, og brøytet vei gjennom skogen mot Hærfjellet. Det var tydelig at det hadde vært frosttåke her også, for alle trærne var veldig nedtynget av snø og is. Det så slitsomt ut å være tre, men de så veldig fine ut også.

Etter litt kom vi opp mot toppen, og passerte tregrensen. Mer vind her. Vi kavet oppover i snødypet, og kom oss opp. Postkasse! Vi var årets første besøk. Det var en siktetavle her, og tydeligvis kunne man se både det ene og det andre her oppe fra. Det kunne ikke vi, for det var ganske grått vær. Dessuten begynte det å mørkne, så det var vel på tide å snu mot bilen. Denne gangen starta den helt av seg selv, så vidt.

Så ble det en anderledes helg enn planlagt, men bra ble det. Fin skitur og en del kuldelæring som kan komme godt med siden. (Allerede neste helg, skulle det faktisk vise seg...)