Tjønnholstinden (16.04.2016)

Det var meldt kongevær, men ingen skulle på tur! Vurderte ymse alene-turer, og når Stina ville være med til Gjendesheim, selv om hun ikke kunne gå tur selv, så ble det slik. Jeg var litt usikker på hva for slags topp jeg skulle på. Det jeg helst ville var Tjønnholstind. Hadde prøvd den to ganger før, men ene gangen var det for dårlig vær og lite tid, og andre gangen var det for bra vær, så snøen rant nedover svaene og så lite stabil ut. Begge gangene snudde vi på Steinflytind. Men jeg var usikker på om jeg turte å gå dit alene. Det er jo noen litt utsatte passasjer helt ut til toppen. Og enda en bomtur til Steinflytind ville vært litt surt. Skulle jeg gå til Nautgardsoksle, eller toppene bak Rasletind i stedet? Hmmm...

Uansett, vi kjørte opp fredag kveld, og fikk et rom for oss selv. Det viste seg å være mye folk der, for det var en toppturfestival av noe slag. En av guidene var en vi hadde vært på tur med for et år siden, og han sa de var en gruppe som skulle til nettopp Tjønnholstind. Dessuten hadde han vært der oppe i dag og sjekka forholdene, og sa det så bra ut. Han visste vel at jeg ikke hadde noen intensjoner om å bli guidet, men sa jeg kunne henge meg på dem for å ha selskap oppe på ryggen. Aiai! Da var det jo klart hva lørdagens turmål skulle bli!

De var en haug med folk som skulle til Høgdebråtet også, og jeg startet litt etter køen av folk som labbet oppover. Etter flata stoppa de opp en stund, og jeg tok dem fort igjen, og fortsatte forbi. Møtte på gruppen som skulle til Tjønnholstind, og slo følge et stykke, men jeg endte med å gå litt fra dem, og så stoppet de for lunsj. Jeg ville ha lunsj på toppen, så jeg fortsatte opp til Steinflytind. Møtte på flere folk, selvfølgelig, på en så fin dag som denne. Ingen fare å være alene på tur i dag! Etter å ha kost meg på Steinflytind en stund, kom det to karer som skulle videre til Tjønnholstind, og jeg slo følge. Guide-gruppa var fortsatt ikke å se. Turen ut var grei. Noe utsatt her og der, men fine snøforhold å gå i. Det er en bakke som er ganske bratt, og en skråning innunder en overhengende stein, som begge var litt ekstra utsatt og hvor det var fint å ha øks. Hadde på stegjern, men det var i grunn ikke nødvendig.

Så var jeg altså oppe, på tredje forsøket! Hurra! Og for en dag! Ganske vindstille og omtrent ikke en sky på himmelen. Jeg ville helst bare bli der, men fulgte etter de to andre når de gikk tilbake. De forsvant videre ned, mens jeg ble sittende en stund til på Steinflytind og nyte utsikten. Ventet på guide-gruppa også, men innså etter hvert at de hadde gått forbi på nedsiden og opp litt på vestsiden. Morsomt å høre på alle som snakket om ruta de kunne se videre og at dit skulle hvertfall ikke de, så gærne var de ikke, for det var dritvanskelig, osv.

Men til slutt måtte jeg gi meg jeg også, og trasket ned eggen til der skia lå, og suste ned. Fy fader så tungt! Merket at det hadde blitt svært få dager på breie ski denne sesongen. Men gøy var det. Så ventet øl og middag på Gjendesheim.