Laupsnipa

Date:

18.07.2013

10 på topp 2013 på én dag

Date:

06.07.2013

Et av årets mål var å ta 10 på topp på en dag. Jeg fikk med meg Kristian til å være følge, og etter nøye planlegging av distanser og tid (etter en del prøvegåing i forkant) så var vi klare tidlig lørdags morgen. Rekkefølge på turene var: Heida Grøthornet Sandvikshornet Skåla Rundebranden (via Sandshornet) Remøykammen (opp fra Myrane) Leinehornet Muletua Storevarden og til slutt den enkleste toppen Hornseten. Man kunne også velge Selsteinen eller Hidseggja, men det var mer tidkrevende topper, så de ble valgt bort. På Muletua traff vi på kjentfolk, og vi bestemte oss for å avslutte fjelldagen med en real feiring, så vi kjøpte med oss noen øl som vi koste oss med på den siste toppen. Vel forunt! Noen bilder fra turen:

Kolåstinden på ski

Date:

02.04.2013

Characteristic:

Randonnée/Telemark

Snøfall dagen før gjorde det vanskelig å motstå fristelsen om å ta turen opp Kolåstinden for første gang i mitt liv. Kvanndalen i fantastisk vær. Siste del av oppfarten i null sikt. Så lysna det litt i det eg stod på toppen, samt når det viktigaste stod for tur. Nedfarta over breen. Det var perfekte nedkøyringsforhold i silkemjuk pudder. Denne turen kjem eg til å gjenta. Garantert!

Grøthornet på ski

Date:

23.03.2013

Characteristic:

Randonnée/Telemark

Første topptur med Nils Kolås og Co. Turen gikk opp fra Myklebust i Follestaddalen, over Seilen og opp på Grøthornet. Nedkjøringen gikk ned på motsatt side og vi endte opp nedenfor Kolåsen så vi kunne rusle tilbake til basecamp på selve Kolåsen. Var i slett form oppover denne dagen, men skikjøringen ned var meget bra i perfekte forhold. Det er bare å erkjenne at utstyret mitt er TUNGT og passer langt bedre til nedkjøring enn til oppoverbakker for manuell drift.

Hidseggja (Veten)

Date:

26.01.2013

Jeg og Anders Per tok denne toppen. Bommen i Moltudalen var nede, så dermed var gode råd dyre dersom vi skulle slippe å tråkke veien hele veien bort til gården der den vanlige stien starter. Vi tenkte at korteste vei er den beste og startet ved et hus øverst i byggefeltet. Etter å endelig ha klart å passere elva så gikk det fra vondt til verre. DEt var stupbratt, vi fant ingen sti og vasset formelig i lyng og einer hele veien opp til det som kalles Tarbergtua. Derfra gikk det greit å gå siste delen bort/opp til toppen. Men aldri mer om det veivalget skal gjennomføres fra der vi startet. Alt i alt en dyrkjøpt erfaring, og sammenlignet med den normale veien til Hidsegga så var denne turen ikke å anbefale.