Gjendealpene Nord (18.07.2016)  

Rundtur i Gjendealpene Nord

Endelig skulle det bli ny tur i lag med de to fjellglade fra Skrautvål, Linn Therese og Morten. Både Linn Therese og jeg hadde fremdeles mange grå nåler på våre 2K-lister. Det var derfor ikke vanskelig å finne en tur der vi begge kunne få med oss noen nye topper denne mandagen. Yr.no meldte bedre vær i øst enn i vest, dermed falt valget på toppene nord i Gjendemassivet.
Vi møttes på parkeringen ved Vargebakkan, ved Knutshøe. Utsikten opp imot Kvassryggen og Bukkehåmåren ser dere på bildet under ☺ Dette tegnet til å bli en bra dag i fjellet.

Linn Therese var ikke helt i form denne dagen, men det var ingen ting å si på farten. Over myra ved Leirungsåe ble vi ønsket velkommen av hundretusen blodtørstige mygg, alle på størrelse med en fullvoksen veps. Morten ledet an over myra og opp Semmellægret. Her var det bare å henge på om man ikke ville forlate denne verden for hordene av mygg som nå så sitt snitt til å få servert dagens middag og tømme deg for hver bloddråpe. Først godt oppe i Steinflybakkan kunne vi begynne å puste ut. Myggen så ikke ut til å trives i noen særlig grad over 1800 moh. Dermed fikk vi vår første lille pause med litt mat og drikke. Jeg var nok den som var mest sliten opp disse bakkene. Gjennomvåt av svette kunne jeg sette meg ned og kjenne pulsen falle til ro. Her oppe var det ikke mer enn et titalls mygg som svermet rundt oss og som ennå ikke hadde gitt opp håpet.

Været så ikke ut til å bli noe bedre, tvert imot. Oppe ved Bukkehåmårtjønne kom de første snøfnuggene. Det var rein og snø i lufta. Vi krysset fingrene og håpet på det beste. Opp mot Kvassryggen valgte vi fjellryggen vest for Bukkehåmårtjønne. Like før vi nådde toppen på Kvassryggen, skar Linn Therese og Morten vestover mot breen, mens jeg ville ha med meg Kvassryggen. Turfølget hadde selvfølgelig denne toppen fra før :) Nede ved breen ventet nybakte brownies som Linn Therese hadde bakt dagen i forveien. Snakk om å bli godt tatt vare på ☺ Kaken smakte aldeles nydelig og ga akkurat passe med ny energi og kraft. Takk for den deilige kaka Linn Therese :)

Over den sprekkfattige breen gikk det nå radig. Første halvdel gikk over blåisen. Siste strekke opp mot skaret vasset vi i snø til anklene. Rett sør for oss reiste den majestetiske og vertikale veggen seg opp mot Høgdebrotet. Nordover og nedover breen kunne vi skue ned mot Gjende og Besseggen som lå i sola på andre siden av vannet.
Nede fra breen så vi også det spenstige klyvepartiet sør for Eggen. Vel oppe på ryggen og like før de litt luftige hamrene tok vi oss en liten pause mens vi fant fram sikringsutstyr, tau og seler.

Det kilte litt i magen når jeg så det artige klyvepartiet. Her var det både var luftig og bratt. Heldigvis var det mange gode tak hele veien opp og forbi de to vanskeligste hamrene. Her ser dere Linn Therese klyve seg oppover. Den jenta imponerer.

Oppe på toppen var det enkelt ned mot et lite skar og opp mot nordtoppen. Sola kom nå også mer og mer til syne og tørket opp mye av de våte og mosebelagte steinen, noe som gjorde det lettere å danse bortover svaene og fra stein til stein. Her ser dere et par bilder fra Eggen og Eggen nordtoppen. :)

Vel nede på ryggen sør for Eggen gikk vi bort til nord-nordvestveggen til Høgdebrotet for å ta den nærmere i ettersyn. I og med at sola ennå ikke hadde fått tørket opp så godt på denne siden av fjellet, var det stedvis guffent og glatt. Vi bestemte oss for å legge forsøket på is og heller returnere samme vei, men via Bukkehåmåren.
Dette var kanskje den vakreste toppen av dem alle. Her var en usedvanlig flott utsikt i alle retninger. Særlig i retning nord og vest. Det behøver med andre ord ikke å være en 2K-topp for at den skal være verdt å si noe. ☺ Dette var utvilsomt den fineste toppen på dagens tur. Her tok vi oss derfor en god pause, hvor vi fikk tatt flotte bilder og drukket opp det siste vi hadde båret med oss. Her ser dere noe av utsikten ☺

Fra Bukkehåmåren fulgte vi østryggen nedover. Klok av erfaring valgte vi å unngå hordene av formasjonsflyvende Kamikazemygg nede i Semmellægret. Linn Therese foreslo at vi gikk over Semelhøe, til tross for at det innebar både omvei og nye høydemetre. Men det var et fornuftig valg. Herifra kom vi oss raskt inn på stien fra Leirungsdalen og tilbake til parkeringen. Da hadde vi vært ute på tur i over 12 timer.
Takk for en flott tur Linn Therese og Morten. Dere er et fantastisk flott turfølge ☺