Birkelandsnipa (01.09.2015)

En "enkel" tur som ble noe helt annet. Kjörte Hetlebakkveien og stoppet för det store vannet ved en parkeringsplass med noen bossbann og postkasser. Gikk rakt opp veien fra parkeringsplassen som skulle overgå i en sti. Fant ikke stien, endte opp på noen form for fortopp som jeg lenge lurte på om var den riktige toppen. Men den var en god del mer overvokst enn de bilder jeg sett her på PB så var ekstremt skeptisk til at jeg var på riktig plass. Klarte ikke å finne eggen. Endte sluttligen opp med å plukke frem GPS:en i telefonen og inså at jeg klart å snu meg neste 180 grader om og var helt lost. Etter en god tankepause klarte jeg endelig å finne riktig retning og begynte å gå langs med noen hjortesti. Skremte opp en hjort, så skremte jeg opp tre stykk til litt seinere og mot slutten av turen skremte jeg opp i hvert fall en till (så ikke denne, men hördte den veldig godt).
Turen var lenger enn tenket. Skjönner ikke hvordan jeg bommet så totalt på skillen, men slikt skjer tydeligvis av og till. Kom meg så endelig opp og bestemte meg for å ta en annen sti ner. Bad move. Kom ner vend mot Veten i Åsane og inså at jeg enn en gang måtte snu nesten 180 grader om...
Fant noen form for sti og etterhvert (etter å ha kjempet gjennom en stor myr og tykk skog) kom jeg ner til Hetlebakkeveien igjen. Puh.
Med det sagt koste jeg meg. Er göy når det er litt utmaning å finne veien frem. Ble dog litt oppgitt når telefonen tok kveld, men hadde heldigvis den inre kompassen rett denne gang.
Mye hjort, ikke mye blåbär. Helt greit.