Høgvagltindene (19.09.2014)

Dag to:

Denne dagen skulle vi være med Arne som turleder. Vi bestemte oss sent på kvelden i forveien. Det var ingen begrensninger på plassene på denne turen, hvis ikke hadde vi nok gått en egen tur. Men uansett vi labbet i vei. Jeg ble hengende litt etter av visse årsaker etterhvert, men Arne ventet litt nå og da, så jeg tok igjen følget etter å satt opp litt tempo.
Vi gikk litt innover dalen før vi brøt av, og skulle gå opp mot Austre tind. Folk fylte opp litt vann før vi skulle skrå oppover. (Dem var tydeligvis ikke redde for Lemenbefengt vann) Oppover mot toppen på Austre var det stedvis glatt. Det lå i skyggesiden, men det var ikke spesielt kaldt egentlig. Men visse partier var preget av litt holke. Men sattte ingen demper på turgleden.

Det gikk veldig greit opp til første fortopp, østre Høgvagltind gikk greit opp. Beina fungerte greit etter gårsdagens tur til Stetind.

Oppe ved første fortopp, så ble det pause og mat. Arne mente vi trengte litt energi før vi gikk opp. Kanskje lurt. Han har jo vandra i dissa toppa i mange år. ;)

Etter maten, så ruslet vi videre opp til en ny liten fortopp. Står Høgvagltinden på kartet. Noe som høres litt merkelig ut for min del. Er jo ikke den største toppen akkurat. Men samme det.
Steinen som var litt opp i siden hadde en litt annen farge. Midt på. Litt spesielt. Vet ikke hva det er men så litt artig ut.

Endelig på toppen. Folk feiret med bask og bram. Med cognac.

Etter at vi hadde fått i os litt drikke. Og noen cognac, så gikk vi bort til toppen med pf 10. Virka ikke akkurat så mye i det hele tatt, men det var såpass slakt at man ikke så den store forskjellen. Da vi endleig hadde fått vært ved pf 10 toppen og henta sekkene ved hovedtoppen var det på tide å labbe ned igjen. Arne valgte en rute ned rundt breen.

Nede i kulpa, så møtte vi på et par andre toppentusiaster. De hadde med seg en liten unge på ikke mange måneder. Det skulle vise seg å bli den første 2k toppen hans som dem var på vei til. Sporty gjort. Og han var godt beskyttet der han satt i bæreselen.

Arne fant ikke en ordentlig sti med engang, så vi måtte gå litt opp mot vestre toppen. I og med at det ikke var en 2k topp, så var det en del som droppa den. Men pytt... Tok den med. De andre venta så alle kom seg ned veien Arne hadde funnet.

Etter at vi hadde kommet ned til bresiden igjen, så gikk det egentlig radig ned igjen for noen. Andre gikk det litt tregere med, men av naturlige årsaker.

Vell nede igjen, så ble det en pils i solveggen idag også. En kjempetur med hyggelig turfølge. Takk for turen alle dere som var med. Og til Arne som turleder.