Langtur i Veset-området, Mjølfjell (29.09.2014)

KUL-TUR I VESET-OMRÅDET

Etter overnatting i hytten på Mjølfjell kjørte Helge Titland (HT) og jeg et stykke nedover Raundalsvegen der vi satte fra oss bilen mellom Ameln-broen og Almenningen. Vi krysset Raundalselven på Ameln-broen, og fulgte deretter spor i terrenget etter firhjuling/beltebil/snøscooter langs ryddet trasé oppover lien mot Rundavatnet 820 moh der sporet slutter. Fortsatte så et lite stykke langs vestsiden av vannet på dårlig sti før vi tok av i SV retning mot dagens første mål

Vollrandane
Selv om både Helge og jeg har gått mye i Vesetområdet tidligere hadde vi aldri tidligere vært oppe på dette høydedraget. Det første vi fikk se var en stor og flott varde som markerer et trig-punkt. GPS her 381136 6727106. God utsikt nedover Raundalen mot Voll. Litt lenger nord er der en liten steinvarde på GPS 381079 6726989. Dette stedet er 6-7 m høyere i forhold til trig-varden. Koordinatene på PB korrigeres.

Yr.no hadde spådd bra vær, men det ble etterhvert regn og regnbyer og skikkelig vått i terrenget. Vi gikk ned igjen mot elven fra Vesetvatnet, og fant Bro Veset som hadde knekket sammen siden sist vi var der pga av store snømengder og/eller flom i elven. Broen var likevel OK å komme seg over. Vi gikk til Vesete der vi tok en matpause under tak i et åpent naust som sauene tydeligvis også hadde brukt flittig som ly for været.
Så fortsatte vi langs T-stien på østsiden av Vesetvatnet mot Jeriken der jeg skiftet over til tørt tøy før vi fortsatte oppover mot Tryglabotnen. Spesielt landskap med avskurte, glatte berg. Stien - som egentlig er en gammel buføringsveg fra Ulvik til Veset-stølen - er enkelte steder bygget opp og sikret over noen av svaene.
Like før stien er oppe i Tryglabotnen kom vi til

Fangstgraven øst for Jeriken
Dette er en gjenfylt fangstgrav for reinsdyr som ligger på en liten, grasvokst avsats ca. 1070 moh. Rest av ledegjerde i hjørnet mot sør. Graven ble registrert av Helge Titland 4.9.1995 (Reg. nr. 33) innsendt til Hordaland Fylkeskommune (HK). GPS 385204 6725806.
Like ved stedet er der en spesiell type varde med et murt rom inne i varden der folk som gikk langs stien i følge lokal tradisjon skulle legge fra seg (ofre) ting de hadde funnet på veien. GPS 385262 6725779 1084 moh. Vi velger å kalle denne typen varde for Offervarde. Varden er tidligere registrert av HT 22.6.1996 som Reg. nr 50.

Fra dette området er det flott utsikt ned i den bratte dalen mellom Fessanuten i vest og Hattafjedl i øst. Dette er et meget spesielt område både geologisk og kulturelt. Langs det lille vannet sør for Jeriken er det mange flotte jettegryter. Vannet kalles forøvrig for for Badnatjønn, muligens fordi et dåpsbarn skal ha druknet der på kirkeveg fra Raundalen til Ulvik. Øvre del av Raundalen soknet tidligere til Ulvik. Ned mot Fallet, eller Fadlet som det kalles lokalt, ligger en stor stein kalt Likhedleren (Reg nr. 39 av HT 16.9.1995) der de satte fra seg kisten på vei til begravelse i Ulvik. Stølsvegen mellom Ulvik og stølene på Mjølfjell gjennom Fadlet ble opparbeidet omkring 1928. T-stien følger den dag i dag den gamle stølsveien gjennom Tyssedalen til Espeland i Ulvik.

Hattafjedl 1280
Nå fortsatte vi i småkupert terreng langs sørsiden av Tryglabotsvatni. Her måtte vi krysse de to elvene fra vannet. Den første var litt på grensen mot vading, men vi kom oss da tørrskodd over. Den andre elven var mindre, og kan omgåes via et nes mot NØ. Så tok vi fatt på nordskråningen opp mot toppen. Her var det for det meste sva og løs grus før vi kom opp på en hard snøfonn. Over denne var det nye sva før det omsider flatet mer ut da vi nærmet oss toppen. Vi regnet ikke med at dette var noe særlig mye besøkt fjell, men jamen sto det ikke en skikkelig varde på toppen. Steinene var sterkt overgrodd av svartlav og mose, og varden var delvis sammenrast. GPS 385697 6725044. Ganske tett tåke på toppen, og tilsvarende utsikt.

Nå måtte vi ned i skaret øst for toppen for å estimere PF. Vi valgte å gå ned på sørsiden av fjellet, delvis i bratt og ulendt terreng. I ettertid da tåken hadde lettet så vi at det sannsynligvis hadde vært både raskere og bedre å gå ned mot nordøst. Målte PF til 60-65m, så da har vi en ny topp til Mjølfjell PF>50m listen din Svein! Det lå en bratt og glatt snøfonn i skaret ned mot Tryglabotnen, så vi valgte å gå opp på haugen øst for skaret og NØ for Hellebotnen der en annen av de gamle buføringsvegene (Høgfjellsvegen) går. Nå var det blitt litt lettere vær og utsikt mot Hattafjedlet. Oppe på haugen på GPS 386061 6725006 gjenfant vi nok en offervarde av samme type som den vi fant vest for Tryglabotn! Også denne varden er tidligere registrert av HT 21.9.1996 som Reg. nr 51.

Tobakksteinen
Et lite stykke lenger nord (ca. 35 m) er der en spesiell, pyramideformet, stor stein som hviler på tre distinkte punkter med et godt hulrom under som gir ly for nedbør, men lite for vind. Vi antar at dette må være det som ble kalt for Tobakksteinen i den tiden Høgfjellsvegen ble brukt til buføring. GPS 386075 6725041, ca. 1255 moh. Kristoffer Hjeltnes f. 1913 nevner Tobakksteinen i et lydbåndopptak utlånt av Lokalhistorisk Arkiv i Ulvik i 1998: Tobakksteinen var einaste plassen det var litt lunt då me kom opp frå reet og skulle opp på Tryglabottsreet...... Det var råd å smetta burtom der under den hildren der og så kveika pipo si ......

Vi tok nå sikte på å følge stien ned i Tryglabotnen, men mistet den relativ raskt og fant den ikke igjen før vi var et godt stykke nede i skråningen SØ for Tryglabotnen. Her kom vi inn på godt merket sti med varder og store, avblekete, røde T-er, mye større enn de som brukes av DNT i dag.
Vel nede i Tryglabotn la vi turen innom to Bogasteller som Helge fant og registrerte som automatisk fredete kulturminner i juli 2002 (Reg. 153). Bogastellene ligger på en avsats ca. 300 m nord for Tryglabotsvatn på GPS 386072 6726005. Bogasteller ble brukt som skjulesteder for reinsjegere som angrep dyrene med spyd og/eller pil og bue når de strøk forbi på kort avstand.

Nå var vi ferdige med både kultur og den interessante delen av turen, og vi tok fatt på hjemveien. Det ble mørkt en stund etter vi hadde passert Vesete, og hodelyktene måtte frem. Tilbake ved bilen ca. kl 21 etter lang og interessant tur under værforhold som kunne vært langt bedre. Takk til Helge for nok en spennende og opplevelsesrik tur!

Høst-tur i Veset-området