Sørlandsraid med en stygg skade (29.08.2005)

Hisåsen i Lillesand
En arbeidsreise bragte meg nedover Sørlandet, og Hisåsen i Lillesand var første stopp. Etter å ha passert bomstasjonen syd for Grimstad, svingte jeg inn på en sidevei til Vatne. Et par kilometer innover i skogen går en bomvei inn til høyre. Jeg fulgte denne veien innover mot Hisåsen og fant til slutt en slags sti opp mot toppen. En stor og flott varde var det overraskende på denne toppen, der jeg kunne se bølgespruten ute på havet i den kraftige vinden.

Vehusknausen i Kristiansand
Vehusknausen i Kristiansand er nok ikke den mest besøkte toppen området. Riksvei 9 ble fulgt nordover fra Kristiansand og nordover et par kilometer forbi Mosby. Her svingte jeg til venstre opp mot et boligfelt og deretter til høyre på en grusvei etter et kort stykke. Denne grusveien er temmelig unnselig og er lett å overse. Jeg fulgte veien frem til et vedhuggeri, der var det bom. Fra bommen er det ca. en halv kilometer frem til det tar av en sti til høyre frem til en rød hytte i østenden av Bjorvann. Her er det bare å gå over demningen og rett opp til toppen. Det høyeste punktet er markert med en liten varde og ligger ca 50 meter nordvest for trig.punktet på Vehusknausen.

Spjotheia i Søgne
Fra Tangvall fulgte jeg vei retning Eidså frem til Røyrvatnet. Herfra fulgte jeg skogsvei mot øst syd for Spjotheia, forbi det første vannet, over toppen og ned et stykke. Herfra fulgte jeg et lite tråkk opp mot toppen av Spjotheia på 278 meter over havet. Det er høyere punkter lenger innover heia, men disse er utenfor kommunegrensen. Toppen var pyntet med 3 digre griller, en av oljefat-typen, mens de 2 andre var brune av rust og minnet om ølflasker i 2 meters høyde. En av flaskegrillene hadde en gravert plate som fortalte at jeg var kommet til Søgnes høyeste fjell, Spjotheia. Stedet har egen web-side : www.spjotheia.com, der man kan lese om SØS, Søgne øl og spaserklubb. Uansett : Dette var en skikkelig Harry topp !

Svolheia i Mandal
Etter å ha svingt av veien ved Skrøvje, kjørte jeg inn mot Håland og fulgte veien så langt den gikk innover mot Svolheia. Bare en snau kilometer til toppen, ikkeno problem ! Velvel, det er mange stup på kryss og tvers innover, og det ble ganske langt å gå før jeg nådde toppen. Lykkelig over å ha beseiret nok en kommunetopp tok jeg fatt på turen nedover uten å stresse. Men akk, jeg sklei på en måsadott, datt fremover og tok meg for. Knekk ! Det var det håndleddet. Hånden var ute av posisjon, her var brudd i håndleddet. Vanligvis tar jeg med meg ringeapparatet på tur, men ikke i dag, det var jo bare en liten skogtur. Her var bratt, men jeg klarte å finne en vei ned somvar farbar uten å bruke den ødelagte hånden. Det tok nok minst en halvtime å komme seg ned på denne måten, og jeg tok sjansen og kjørte selv ned til Mandal sykehus, der det kun er legevakt. Jeg ble sendt med taxi til Kristiansand, operert med full narkose dagen etter og nå går jeg omkring med skinne på armen. Her går man på hundrevis av topper som er både høye og bratte, og så skulle jeg brekke armen på Norges sydligste kommunetopp, Svolheia i Mandal på skarve 315 meter. Det var verken bratt eller høyt der jeg datt, bare en måsadott som gjorde at jeg falt litt dumt. Grrrrrrrr !

Bronehei i Lindesnes
Etter å ha brukket armen på Mandals høyeste fjell 2 dager tidligere ble jeg utskrevet fra sykehuset, og fant ut at Bronehei i Lindesnes kommune var å betrakte som en sandaltopp, passende for min tilstand. Etter å ha kjørt en bygdevei nordover fra Vigeland noen kilometer svingte jeg opp til venstre til Støle. Ved en stor snuplass innerst på veien var det kart og informasjon om Folkestien. Denne folkestien går helt til topps ad 2 ulike ruter, og det var ikke mer kupert enn at det hadde gått an å komme frem med barnevogn. I dyp respekt for sørlanske måsadotter gikk jeg meget forsiktig til topps og ned igjen med min nyopererte arm. Det høyeste punktet er markert med en skikkelig varde med en plate som forteller at man er på det høyeste punktet i Lindesnes kommune. Et steingjerde markerer kommunegrensen. Lindesnes kommune strekker seg opp til 371 meter over havet, mens toppen av Bronehei som er noen meter høyere ligger utenfor kommunegrensen.

Hovdefjell i Vegårshei
Etter å ha brukket håndleddet i Mandal noe dager før, var jeg klar for å ta noen spaserpauser under kjøringen hjem fra det noe forskjøvede kundebesøket i Flekkefjord. Til Hovdefjell går det bilvei til topps, så dette var trygt. Veien var låst med 5 hengelåser et par kilometer fra toppen, så her ble det litt spasertur. En kjempehøy mast rager på toppen.

Espehaugen i Risør
Selv om den brekte armen var vond kunne jeg ikke la være å stikke oppom her på vei hjem fra Sørlandet. Rett nord for Risør er en avkjørsel til Rv 216, og like etter avkjørselen en vei til Moland som går langs industriområdet til noen små gårder. Jeg fant en gjengrodd traktorvei opp gjennom skogen, og en liten sti førte meg til topps. Ved bolten laget jeg en liten varde, det er begrenset hva man klarer med 1 hånd. Det er et punkt ca 50 meter lenger vest som muligens er noe høyere.