Kommunetopper på vei til Gurskebotn (07.06.2005)

Nystølvarden på 100-årsdagen for frigjøringen fra svenskene
På vei over mot Vestlandet lå denne kommunetoppen laglig til for hogg. Jeg svingte av veien like syd for Gol, på bomvei retning Bagn. Etter litt kjøring innover fjellet svingte jeg av i retning Nystølen, og fra Nystølen var det under halvtimen opp til toppen. Ankom toppen 7. juni kl 23:57, så jeg rakk akkurat å avslutte 100-årsjubileet her oppe. Forøvrig kan denne toppen utgå som kommunetopp, ettersom Gol og Hemsedal planlegger sammenslåing, men en folkeavstemning i Hemsedal har sagt rungende nei til dette.

Raubergnuten i Ål
Utgangspunktet for turen var Bjøberg i Hemsedal. Det skulle ikke gå noen vei innover herfra, men en bomvei med pris 30 kroner var det. Jeg forsøkte meg innover, og etter 300 meter var veien slutt. 100 kroner kilometeren virket drøyt, og spesielt velkommen føler man seg ikke når det ved enden av veien er satt opp et skilt med teksten "Brettbomser og andre skitullinger er uønsket på denne veg" og med et dødningehode tegnet på. Jaja - fjellbøndene i Hemsedal ønsker folk velkommen på sin måte ! Jeg fulgte deretter vardet sti vestover, og fulgte vardingen etter stidele i retning Iungdalshytta. Vel over elven på bro var det på med skiene, og hvilket skiføre ! Her var slake pene lier oppover, fulgte vardene i sydvestover og rundet rundt en topp på 1563 meter, før jeg tok av mot høyre mot Raubergnuten. Skarpt føre, greit å gå oppover og rask og fin utforkjøring. Dette anbefales som skitopp. Det siste stykket ned mot Bjøberg ble det bæring av ski igjen.

Høgeloft i Hemsedal/Lærdal
Etter å ha vært på Raubergnuten i Ål tidligere på dagen, skulle Høgeloft i Hemsedal/Lærdal besøkes. Turen startet med bæring av ski et kort stykke rundt Eldrevannet, før jeg la av gårde mot toppen. Jeg valgte å gå rett mot toppen og kom fort opp i høyden, men her kom tåka. Jeg kom opp på det ene toppunktet etter det andre, men på toppen var jeg ikke. 5 meter sikt, hvitt overalt, ikke en stein som stakk opp av snøen eller en kontur å se. Etter navigering med kart og kompass nådde jeg omsider toppen. Varden var minst like hvit og isete som på Lyngves bilder. Under denne fomlingen i blinde mot toppen hadde jeg gruet litt for nedturen. Heldigvis traff jeg på et skuterspo som kunne skimtes såvidt i tåka, og jeg fulgte dette nedover. Nesten nede ved vannet ble jeg fanget mellom to bekker som hadde åpnet seg, så jeg måtte gå litt opp igjen og krysse over på en snebro. Dette er sikkert en fin tur i mer siktbart vær

Glitreegga i Eid
For å spare noen høydemeter tok jeg turen rundt fjellet og inn til Randabygda, der bilen ble parkert på et idrettsanlegg litt oppi lia, ca. 400 moh. Herfra rusling til fots langs vei, traktorvei og sti opp til en liten haug på ca. 700 meter. Da var det bare å ta på skiene, her var flott føre. Jeg gikk forholdsvis direkte mot toppen, men gjorde en sving vestover på det bratteste partiet. Nysnø og fine forhold, men hadde dessverre glemt å ta med blå swix. Nydelig utforkjøring ned igjen , men tåka på toppen kunne godt holdt seg borte

Blæja i Vanylven
Som utgangspunkt for denne turen valgte jeg Åmelfoten innerst i den lange smale Dalsfjorden. Herfra går en usannsynlig bratt bilvei opp på fjellet som ender øst for Blæja. Det siste stykket var veien sperreat av snefonner, helt naturlig i juni på 500 meters høyde ?!? Planen var å følge en rygg opp mot toppen for å kunne gå forholdsvis snøbart, memen masse nysnø i det siste og endel formasjoner gjorde at jeg ombestemte meg og fulgte dalen opp på nordsiden. Da hadde jeg allerede gått et stykke, men herfra og opp var det nydelig skiføre. Tungt å gå til fots, men jeg kom da opp til slutt. Morsomt skiterreng, om jeg bare hadde tatt på meg skiene.
Kvamsfjellet i Selje
Turen startet fra Berstad nede ved fjorden, derfra gikk jeg oppover lia, men tok til høyre etter forholdsvis få meter. Fuktig terreng, en snøfonn måtte passeres mot toppen. Begynte å bli sliten i beina etter å ha vært på Glitteregga i Eid og Blæja i Vanylven tidligere samme dag. Men været var nydelig, så det var ikke noe å skrubbe for ! En forholdsvis drøy tur med nærmere 800 høydemeter stigning