Nyttårstur - Høgeåsen og Ljosvollsvarden (02.01.2015)

Fortsettelse på samlingen i Bergen

Etter å ha kommet tilbake til Bergen etter en flott juleferie på Filefjell, tenkte jeg å utnytte tiden med å komme litt lenger på Bergenslisten. Jeg fant fram kartet og valgte meg ut de toppene som lå lengst sør. Høgeåsen, er en topp som ikke har vært lenge på listen over topper i Bergen over 100m og 50m PF. Denne ble den første jeg skulle ta i dag. Jeg kjørte til Fanafjellet og parkerte ved Fanasæter. Herfra fulgte jeg en grusvei oppover og forbi noen gamle hytter før jeg kom inn på en sti. På veien fikk jeg melding fra min far om at det var meldt storm. Det å befinne seg i høyden var ikke å anbefale. Jeg skulle ikke over tregrensen uansett. Vått på stien, mye myr og glatte steiner. Vekslende vær var det også. Plutselig begynte det å hagle noe skikkelig.

Jeg tok av fra stien rett før den siste oppstigningen mot toppen. Stien går videre mot Lysskarfjellet. I skog og kratt karret jeg meg oppover og ved hjelp av de gratis fylkeskartene fra Kartverket, fant jeg høyeste punkt på 309 moh. Så litt på utsikten mot Lysskarfjellet før jeg returnerte samme vei som jeg kom. Satt meg i bilen og kjørte videre til Valla som ligger et lite stykke overfor Kalandseidet. Nå var det Ljosvollsvarden som skulle til pers. Det var blitt mørkt nå så hodelykten måtte på.

Jeg gikk over en parkeringsplass og gikk ut i fra at det gikk en sti oppover på andre siden. Selvsagt gjorde det det. Rutinert. jeg fulgte denne oppover og foreløpig så retningen grei ut. Etter en stund begynte det å hagle igjen. Noe voldsomt også. Jeg merket plutselig at jeg begynte å bevege meg bort fra toppen. Stien går ikke i riktig retning. Da gjorde jeg et forsøk på det jeg alltid gjør på Bergensturene mine når jeg vet retningen, tok av fra stien og brøytet min egen vei gjennom kratt, myr, elv, grantrær, snø og mose. Granskogen ble etterhvert så tett at jeg ikke lenger hadde peiling på retningen. Jeg gikk ut til et mer åpent område og tok fram kartet. Jeg hadde beveget meg i litt feil retning. Jeg gikk tilbake til stien igjen, fulgte den et stykke tilbake før jeg igjen tok av og føk inn i granskogen igjen. Etter å ha kjempet mot trærne og bannet litt, møtte jeg en liten knaus jeg måtte klyve opp. På toppen av denne fant jeg endelig en annen sti. Denne fulgte jeg nesten helt til toppunktet. Før den siste lille stigningen opp mot varden måtte jeg ta av fra stien igjen.

Endelig var jeg på toppen. Turen opp hadde nok vært en del enklere om det var lyst, men det er jo en sjarm å gå i mørket også. Returen skulle egentlig gå samme vei, men jeg bommet et sted hvor stien delte seg i to. Jeg endte opp med å gå i sirkel og var nå på vei opp igjen mot toppen. Jeg snudde og gikk tilbake igjen. Jeg kom fremdeles ikke inn på den stien jeg kom fra til å begynne med, men jeg gikk ihvertfall nedover mot Valla. Kom ut i en gate litt bortenfor der jeg gikk opp. Nå gikk jeg bort igjen til bilen og så fram til en bedre middag.