Rohkunborri (25.08.2001)

Padletur på Altevann

Denne turartikkelen er skrevet mer enn 13 år etter at turen ble gjennomført. Sterk og flott natur gir minner som varer lenge.

Som fersk sersjant på Setermoen skulle jeg utforske hva nærområdet hadde å by på. En fredags ettermiddag, mens resten av sjantene dro i øl-timen, lastet jeg kajakken på taket på bilen og pakket med meg ting for å klare meg i helgen, og satte kursen for Altevann. Ved demningen fikk jeg parkert bilen og lagt tingene over i kajakken før jeg padlet innover et nesten helt blikkstille vann. Jeg padlet inn til Storbukta og gikk i land i nærheten av ei hytte som ligger der. Nå hadde det seg slik at eierne var på hytta da, så jeg slo av en liten prat med dem. Da fikk jeg servert det meste av historien om Altevann, både før og etter demningen. Det er trivelig med pratsomme som er god å fortelle.

Jeg slo leir for natten noen hundre meter fra hytta og håpet at morgendagen skulle bringe like godt vær.

Lørdagen våkner jeg til skyfri himmel og tenker litt på hva jeg skal gjøre ut av dagen. Skal jeg padle lengre innover Altevann eller skal jeg ta en liten tur opp i fjellene? Jeg bestemmer meg for det siste. Jeg sitter tross alt rett under Rohkunborri og spiser forkosten, så det hadde nesten vært for ille å ikke avlagt fjellet et besøk mens jeg først var her.
Jeg fyller drikkeflasken og legger i vei oppover lia. I starten er det skikkelig krattskog før den forvandres til gress og lyng, men det er ikke mange hundre metre til før også det grønne er borte og det bare er steinur foran meg.
Jeg følger ryggen i nordvest opp til første toppen. Det var en nydelig utsikt her oppe. Jeg fortsetter over de to neste toppene før jeg slipper med ned mot sørøst over høyde 1510, og skrår stadig mer mot nord ettersom jeg kommer lengre ned i lia. Jeg ender med å følge en rygg som går mellom noen bekkeleier gjennom krattskogen til Altevann.

Jeg ankommer vannkanten 4 timer etter at jeg dro fra teltet i Storbukta. Nå er det bare sjarmøretappen langs vannet igjen. Jeg tenker at det kan jo ikke ta lang tid.
Men der tok jeg feil gitt. Det var tykk krattskog hele veien og den strakk seg godt ut over vannet det meste av strekningen. Det var ingen enkle ruter tilbake her, nei.
Da jeg kom innerst i Storbukta kom jeg over to ektepar som hadde slått leir her for kvelden med lavuu og alt som hører med. Her satt de å hørte på radiosendingen fra bryllupet til Kronprinsen og Mette-Marit. Jeg ble møtt med en skål og slo av en liten prat før jeg ruslet den siste drøye kilometeren bort til teltet mitt. Da hadde jeg brukt 4 timer på å klatre meg gjennom krattskogen langs vannet. Da var det godt med litt mat og en liten hvil i posen.

Søndags morgen var det på tide å komme seg hjem igjen. Jeg pakker kajakken og padler i vei. Vannet er nokså rolig, så jeg dropper å ha på spruttrekket (jeg brukte det ikke da jeg padlet innover vannet på fredag heller). Det er litt klamt å padle med spruttrekket når det er varmt som nå. Jeg har vel kommet meg en drøy kilometer av gårde og var noen hundre meter fra land når det smeller. Plutselig er vannet hvitt. Jeg fikk kraftig vind midt imot og vannsprøyten stod over kajakken. Nå kan du tro at jeg angret på at jeg ikke tok på meg spruttrekket før jeg dro fra Storbukta. Siden kajakken er veldig stødig når jeg har vinden midt imot eller i ryggen, valgte jeg å fortsette forover mot Oddan. Her kom jeg meg litt i le for vinden og fikk fisket fram spruttrekket. Kan love at jeg var alt annet enn klam nå. Måtte lense ut litt vann også før jeg padlet videre.
Vinden løyet litt etterhvert, men det var betraktelig tyngre å padle hjem med den vinden midt imot enn fredagens tur på stille vann.

Etter denne padleturen har jeg alltid spruttrekket på meg, men har det stort sett løst rundt cockpiten for å få luftet. Da har jeg muligheten til å ta det på hvis været plutselig skulle skifte. Det trikset har faktisk kommet godt med i ettertid også.