Topptur til Torstadnakken i Sogndal (06.02.2015)

Stor gjeng på tur til Sogndal, og dette var siste dagen med god værmelding før det skulle bli storm. Det var skredfare 3 i alle retninger, så valget falt på Torstadnakken, som ikke er bratt. Det passet meg fint, for jeg hadde en forstua tommel og skulle gå med én stav. Så langt det lot seg gjøre, i hvert fall.

Vi parkerte alle bilene på gårdsplassen til et hus, etter å ha ringt på og spurt om lov. En av oss hadde glemt fellene, og raste tilbake til Sogndal for å hente dem. Han tok med en blomsterkvast på veien, som takk til parkeringsplassens eier. Jammen klarte han å ta oss igjen litt oppunder toppen også.

Det var grått når vi starta, men etter hvert som vi jobbet oss oppover ble det bedre sikt. Opp det siste stykket var det noen bratte kneiker her og der som så problematiske ut med tanke på skredfaren, men heldigvis var det kurant når vi kom nærmere. Når vi nærmet oss toppen dukket det opp en stor varde, og alle regnet med at det var dit vi skulle. Jeg hadde som vanlig kart og GPS, og så at selve toppen lå litt lenger opp, etter et slakere parti. De fleste hørtes fornøyde ut med å være framme, og jeg lurte et øyeblikk på hvordan jeg skulle overtale en så stor gruppe med videre til selve toppen. Heldigvis var Angjerd med, og hun tenker stort sett det samme som meg på dette området. I tillegg kjørte jo jeg en av bilene. Så etter å ha informert resten og prøvd å skape stemning for at topp er topp, sa vi at vi kunne jo bare dele oss, og så gikk vi. Jammen fulgte resten etter. Hurra!

Men det var flere skjær i sjøen, dvs varder på fjellet. Enda en luretopp dukket opp i tåka, og mens vi stod der ble det en bitteliten gløtt i tåka i en retning akkurat mot den ekte varden. Det var helt tydelig et tegn! Det er dit vi skal, sa vi, og gikk avgårde igjen. Det funka ikke like bra denne gangen, men vi fikk med oss fire til. Utsikten på toppentoppen var ikke så mye å skryte av i tåka, men vi spiste til gjengjeld toppseigmennene til de som ikke ble med!

Nedover var det fint. Litt handikappet av å ikke ha to staver, så telemarksvinger ble det litt så som så med. Noe oppovergange et par steder, men forholdene ellers var flotte. Bra dag!