Skitur Haukeliseter - Mostøl i Suldal (12.02.2015)

Så var det tid for en litt lengre skitur igjen! Denne gangen ble startpunktet Haukeliseter, mye pga sin enkle tilkomst. Vi tok Haukeliekspressen opp på fjellet, helt supert. Lite folk, ikke noe stress og når man sitter der kan man like godt fylle opp magen så man er klar for avgang. Turkompisen min hadde med hjemmelaget pizza og jeg serverte sjokoladecroissant, så her var det høy kosefaktor. Fremme på Haukeliseter var det bare å hive seg rundt, klokken var nå ett, så det var tid for å komme seg av gårde.

Vi tråklet oss gjennom kitere på kryss og tvers og la i vei over vannet. Været var bra og innimellom stakk sola også frem. Herlig!
Vi gikk og gikk, og hver gang vi snudde oss så vi Haukeliseter eller en del av bilveien. Takk og pris for at vi gikk denne turen "riktig" vei!! Hadde jeg gått andre veien, sett Haukeliseter og tenk nå er det ikke lenge før jeg er fremme for så å oppdage at det var langt å gå tror jeg psyken hadde fått en kraftig knekk! Merkelige greier det der...når man ikke ser målet kan man gå og gå uten noe tanker om avstand, men straks man ser det innbiller man seg at man snart er framme.
Etter hvert som vi steg oppover ble det hvitt - helt hvitt, til slutt så vi ikke terrenget i det hele tatt. Heldig var vi at løypa var kvistet til Holmavatnhytta, det gjorde det adskillig enklere å navigere. Vi fant stikke for stikke, og smøg oss fremover. Når vi kom i lavere terreng igjen ble sikten god. og de siste kilometerene gikk unna i lyset fra hodelykta.
Fremme på Holmavatnhytta ble vi gledelig overrasket, noen hadde tilbrakt to dager der før oss, så døra var spadd frem og hytta var lunken. Ikke feil det når man ankommer sent.

På veien til Holmavatn og på turen over vannet så vi flere reinflokker. Et fint avbrekk i det ellers så hvite landskapet. Det sirklet også noen ørner rundt oss på turen, majestetiske og flotte. Jeg blir alltid så i stuss når det begynner å fly rovfugler rundt hodet på meg, ser jeg så utkjørt ut med oppakning på ryggen at de anser meg som et fremtidig bytte?!?!

På både Holmavatnet og Sandvatnet var det merket og skiltet rundt demningene, slik at man ble ledet trygt forbi utrygg is og åpent vann.

Fra Sandvatnet gikk turen via Høybunuten til Bleskestadmoen.

Denne hytta hadde vært lite besøkt, gjerne ikke så mange sjelene som er innom der vinterstid. Men en gjest hadde det iallefall vært, det var nemlig store jervespor rundt hyttene.
Siste dagen gikk vi fra Bleskestadmoen til Mostøl i strålende vær. Sola skinte og det ble rene påskestemningen.

I Mostøl traff vi på en utrulig hyggelig mann som tilbød oss skyss til Nesflaten. Han kunne fortell mye om området og dyrelivet, kjempe flott avslutning av en flott tur.