Påske gjennom Skarvheimen og litt Hardangervidda (28.03.2015)

Påske! Ti dager med fri og snø! Ut på tur! De to forrige påskene hadde det bare vært jeg og Stina på tur, men denne gangen spurte vi min søster og hennes kjæreste om de også ville være med. Det ville de. Han hadde nettopp vært på et langt fjellederkurs, og moderns julegave Ekspedisjonshåndboken hadde også falt i smak, så turlysten var på plass. Var litt mer overrasket over at søstern også gikk inn for lang telttur, for selv om hun er en rutinert uteligger hadde hun ikke så mye fjellerfaring, og vinterstid hadde hun ikke sovet ute mer enn én natt om gangen før. Men det var jo bra! Vi tenkte uansett å følge kvista løyper, så det ville være DNT-hytter tilgjengelige hvis noen følte behov for det.

Jeg og Stina hadde hele påsken fri, mens de to andre måtte være hjemme fredag kveld. I tillegg ville vi innom Finse, og jeg ville helst gå en rute jeg ikke hadde gått før. Etappene skulle heller ikke bli for lange, og det måtte være pulk-vennlig. Ikke helt lett å finne noe som passet alle kriteriene... Planen ble til slutt at vi skulle starte på Tyinkrysset, gå gjennom Skarvheimen via Raggsteindalen til Finse. Jeg hadde gått gjennom Skarvheimen før, men da fra Breistølen og via Kongshelleren, så det ble mye nytt. Dessuten var det whiteout da jeg gikk det strekket som var felles, og denne gangen fikk jeg kanskje se noe? Etappene ble da litt under to mil per dag, noe som har vist seg å være nok, så vi hadde ikke så mye margin. Men det var jo mulig for de to andre å gå ut til Bjøberg eller Myrland også. Planen var i hvert fall at de skulle ta toget fra Finse fredag morgen, og at vi skulle bo på Finsehytta siste kvelden sammen. Søster skulle rett fra toget og på jobb, så greit å få tatt en dusj på hytta da!

De hadde kjøpt seg lik pulk som oss for anledningen, og jeg hadde sagt jeg skulle planlegge noe flatt. Det hadde jeg ikke helt klart... Ruta gikk opp til Sulebu, ned til Breistølen, opp 600 m til Bjordalsbu, like mye ned igjen til Iungedalen, like mye opp Raggsteindalen, og en del ned igjen til Finse. Sånn hovedsaklig, med ymse mindre daler og kneiker underveis. Jaja, det skulle vel gå.

Jeg og Stina pakket mat og utstyr for ti dager, åtte netter i telt. Vi putta all mat og fellesutstyret i pulken jeg skulle trekke, og totalt startet jeg da med ca 55 kg bak meg og litt i en liten sekk. Det gikk veldig fint med småtung pulk på vidda i fjor, men merket jeg gruet meg litt til alle oppoverbakkene nå... De andre to hadde vært mer vektbevisste, og hadde hver sin storsekk, så pulken deres var betraktelig lettere.

Dag 1, Tyin til Sulebu

Vi busset til Tyinkrysset, og startet på ettermiddagen. Dagens mål var Sulebu, hvor vi skulle telte like ved. Det var meldt sterk kuling og tett snødrev utover kvelden og natten, så egentlig greit å ha hytta som backup før utstyr og rutiner var innarbeidet. Det var en del oppover (det er jo et alpinanlegg der..) opp til hytta, og vi ville fram før været tok seg opp, så Stina prøvde seg på å få enkeltbilletter til skiheisen. Det var mulig, men ikke med pulk. Greit for meg, for jeg syntes det var litt juks! Vi labbet avgårde, og ettersom vi nærmet oss så vi været komme mot oss. Det startet å blåse opp og sikten ble redusert til noen få kvister. Vi kom opp til hytta og fikk opp teltene like ved. Vi hadde en liten vindmåler, men den sa ikke mer enn 15 m/s. Vi bygde en levegg, men det er en kunst jeg ikke helt behersker. Resultatet ble mindre vind, men mye mer turbulens, så teltduken hamret i alle retninger... Vinden sank faktisk utover natta, så den meldte snøstormen uteble, selv om det var friskt en periode.

Dag 2, Fra Sulebu mot Breistølen

Neste morgen tok det sin tid før vi kom avgårde. Været var blitt bedre, og det gikk fint over Øvre Sulevatnet. Pulken hang med. Opp mellom Suletinden og Sulefjellet tenkte jeg det var på tide med langfeller. Men de hadde ikke vært i brukt på en stund, og limet var blitt skikkelig dårlig. De falt av på bakskia, og ble hengende og slenge og var bare bæl. Det var en strek i regninga. Tråkket meg til slutt oppover til fots i stedet, og lurte på hvordan dette skulle gå videre... Noe senere falt søstern og vrikka ankelen litt, så den måtte teipes godt. Det var vondt, men gikk. Verre var det med et gnagsår litt senere. Kjæresten hennes jobba med å teipe det også. Hun hadde hatt på compeed, men den løsna og tok med seg hudlaget under, og nå var det en diger illrød flekk på helen. - Shit, det der kommer seg ikke til Finse.., tenkte jeg. Vi gikk ikke så langt den kvelden, og slo opp teltene på en høyde rett før starten på bakkene ned mot Breistølen Fjellstue.

Dag 3, Forbi Breistølen til Bjordalsbu

Nå var vi allerede bak det litt stramme tidsskjemaet vårt, og usikre på hvor langt foten til søstern holdt. Men alle var enige om at det bare var å fortsette turen, så lenge vi hadde en brukbar utvei. Vi valgte å fortsette mot Bjordalsbu, for fram til vi passerte den kunne man lett skli ned igjen og ta bussen fra Breistølen. Eventuelt kunne vi bruke tiden på en dagstur fra Bjordalsbu, tenkte vi. Det hele var jo lurt tenkt, men heldigvis ble det ikke noe av mine dystre prognoser, skulle det vise seg!

Vi suste ned bakkene til Breistølen, og lunchet der. En buss med et DNT-turlag dukket opp, og gikk oppover mot hytta. Vi fulgte etter hvert etter, og nå var jeg spent på oppoverbakkene med kortfeller. Stina og søstern hadde bare kortfeller, og kjæresten hennes hadde bare helfeller, så vi kunne ikke bytte om noe heller. Det ble mye fiskebein, men det gikk nå oppover. I blant var det noen kneiker som ble i overkant, men med litt dyttehjelp bakfra gikk det heseblesende av gårde. Søstern sa det var den vrikkede foten som var vondest, men at det gikk fint. Finse var ikke avskrevet enda.

Vi endte med en lang dag der vi gikk helt opp til Bjordalsbu, og dermed var vi ikke så verst i rute likevel. DNT-gjengen koste seg inne på hytta, mens vi satte opp telt litt utpå vannet i den stille skumringen. Morsomt å komme hit igjen, hvor min første hytte-til-hytte-tur gikk - den gang i whiteout og mye vind.

Dag 4, Nesten til Raggsteindalen fra Bjordalsbu

Fra Bjordalsbu gikk det for det meste nedover til Stolsvatnet. Været var helt strålende, og vi suste av gårde. Tok en lang lunch på et svaberg litt ovenfor vannet og fikk tørket soveposene en del. Nede på vannet tok de fleste andre av til Iungsdalhytta, men vi fortsatte over vannet mot Raggsteindalen, og slo leir oppe på platået før nedkjøringen til dalen.

Dag 5, Oppover Raggsteindalen

Ned til Raggsteindalen var det litt bratt og en del krappe svinger som ikke var så enkle med pulk. Men vi kom oss ned, krysset veien, og gikk over vannet og bort til Raggsteindalen Høyfjellstue. Der ble havregrøt byttet ut med vafler og kanelboller, og en lang lunch før vi fortsatte opp dalen. Blåste og snødde litt, men bortsett fra en skikkelig kneik var det ikke så bratt oppover. Fant oss en leirplass ved Nordbotnane, innunder den store veggen til Ljøtebotnberget.

Dag 6, Raggsteindalen til Finse

Vi startet litt tidlig for å øke sjansene for sengeplass på Finsehytta. Vi hadde også snakket om å gå oppom en topp, for eksempel Kyrkjedørsnuten. Men det var tydelig at det blåste mye i høyden, så det var det ikke stemning for lenger. Vi gikk over Kyrkjedørsvatni, og kom inn på kvistruta fra Geiterygghytta og videre inn gjennom Kyrkjedøri. Det er en kort dal med forholdsvis høye og bratte fjellsider, slik at det blir ganske så flott. Tok en lunch før vi krysset Flakavatnet, siden det var større sjanser for å finne litt le der. Etter vannet var det dessuten bare litt opp, før vi kunne skli ned til Finse. Og det gjorde vi, og hurra, vi var i mål! Det vil si, jeg og Stina skulle jo videre, men for søstern og kjæresten hennes endte turen her. Heldigvis, tross gnagsår og vonde ankler. Vi tok inn på hytta, og fikk sengeplasser i Brebua. Hovedhytta var ganske full allerede. Det var mye snø her! Det var kvista tett mellom hovedhytta og Brebua så man ikke skulle gå utfor en fem meter høy skavl på veien. Vi spanderte en dusj, spiste treretters middag og drakk kortreist øl. Stor stas!

Dag 7, Finse til Finnbuvatnet

Mens de to andre gikk til toget, gikk jeg og Stina videre alene. Vi hadde billett hjem fra Finse, men med fire dager igjen tenkte vi å gå til Ustaoset. Det er ikke langt, så vi hadde god tid. Været var fortsatt supert, og vi gikk et godt stykke første dagen. Etter lunch fant vi ut at det var tid for topptur, så vi gikk opp på Helvetesnutane. Deilig å gå et lite stykke uten pulken! Føltes som om jeg var vektløs, der jeg føk opp bakkene. Super utsikt fra toppen, ut over hele Hardangervidda og Hallingskarvet. Vi slo leir for dagen på Finnsbergvatnet. På sørsiden av vannet raget Istjørnnuten og Krobuhalsen, og jeg kunne ikke dy meg og løp en kveldstur opp på Vest for Krobuhalsen.

Dag 8, Finnsbuvatnet til Monsbuhæe

Vi startet dagen med en bratt kneik, men det ble turens siste. Hardangervidda er jo ganske flat. Vi fulgte ruta mot Krækkja, men lot være å gå innom. I stedet gikk vi over Ørteren, krysset Rv7 og fortsatte på en motorvei av en oppkjørt løype oppover Monsbuhæe. Når vi følte vi hadde gått langt nok tok vi av og fant en liten flate vi kunne bo på.

Dag 9, Monsbuhæe til Ustetind

Siste hele dag på tur! Vi fortsatte over hæene på den digre løypa. Det var tydelig at vi var i nærheten av hytte-sivilisasjonen, for det sprinta stadig folk forbi med tynne ski og små sekker. Vi så Ustetind i det fjerne, og kom stadig nærmere. Det var dagens mål. Men først kom vil til Tuva Turisthytte, og der ble det havregrøt-fri lunch igjen. Vi begynte å bli litt lei av havregrøt, merkelig nok. Når vi kom fram til Ustetind, hev vi fra oss sekkene og gikk opp mot toppen. Stina innså at hun egentlig var for sliten for bratt fiskebein, og stod ned og satte opp teltet i stedet. Jeg tok en kjapp tur opp på toppen og nøt utsikten en liten stund, før jeg returnerte og hjalp til med teltet. Ble litt overrasket over å finne en haug hytter rett oppunder toppen, av alle steder. Stølen var til salgs..

Dag 10, ned til Ustaoset

Siste dag på tur. Vi pakket sammen, og gjorde oss klar for nedoverbakke-o-rama. Det var nypreppa løyper hele veien ned, men alle andre var jo på vei oppover, om de i det hele tatt hadde kommet seg ut enda. Supergøy å frese ned på urørte riller, perfekt føre for god kontroll med tung pulk! Det tok ikke lang tid før vi var nede på Ustevatn, men så mista vi løypa litt når vi kom inn i hytteland, og endte med å måtte gå ned en bratt skråning ned til vannet, siden det var tappet så mye. Stina måtte holde igjen bak når vi traverserte bortover, ellers hadde den fort rullet nedover. Men det ordna seg, og vi var framme på stasjonen i god tid til å skifte og pakke om litt. Vi hadde billett til pulken, og kunne stappe den god og full og stroppe på skia og sende den inn i godsrommet. Ganske behagelig, når toget ellers var så fullt som det kan bli! Så bar det hjem, vekk fra snø og vinter og tilbake til by i vårstemning...