Braeriach (27.06.2015)  

Braeriach

Denne lørdagen var det endelig mulig for en dagstur for far alene og jeg bestemte meg for å bestige Braeriach, Storbritannias tredje høyeste fjell. Parkerte på Sugarbowl P-plass og måtte veksle penger med en annen turgåer til p-automaten, da den ikke godtok det ene pundet mitt (eller kortet for den saks skyld).
La i vei som førstemann denne dagen og kom ikke langt avgårde før det ble så kaldt at regnjakken måtte på utsiden av vindjakken. Der var den på i 20 minutter inntil jeg kom i lè av Lurcher`s Crag og det ble varmt igjen. Og slik fortsatte det; varmt, kaldt, regn, sol, vind, varmt, kaldt, av med jakke, på med lue og hansker, av igjen, osv... Typisk skotsk vær i fjellene i følge en lokal turgåer jeg slo av en prat med på toppen.

"Stiene" i området er meget gode, det er nesten som smale grusveier. Hadde det ikke vært for opp til 1 meter dype avrenningsgrøfter hver 20 meter, så kunne jeg fint ha syklet de første 5-6 kilometerne. Det var ikke før kammen opp til Sron na Lairige at den opparbeidete stien tok slutt og det ble mer steinet terreng.
Jeg hold bra tempo og nådde toppen kl 1120, litt over tre timer etter starten fra Sugarbowl. Braerich`s østside er meget bratt og utsikten ned i Lairig Ghru og mot Cairn Toul er imponerende. Vest og nordsiden er noe kjedeligere, men likevel flott utsikt mot Aviemore.

Det var lite vind og opplett på toppen og lunsj kunne inntas rett i nærheten av toppvarden, kun èn annen turgåer ankom mens jeg satt der. Jeg vurderte en liten stund å fortsette turen videre rundt Cairn Toul og toppene sør for denne, med dette ville ha gjort turen en 14-15 km lengre og bør gjennomføres på en dag med flott vær.

Så jeg returnerte samme vei som jeg kom opp og nå hadde tydeligvis resten av turfolket i området våknet til liv, for jeg møtte rundt 25 personer på vei ned igjen. Tok igjen skotten jeg hadde slått av en prat med på toppen i Lairig Ghru. Han hadde slitt av sålen på den en fjellstøvelen. Jeg tilbød ham "duct tape", men han påsto at han klarte seg med en skolisse. Vet ikke om det gikk så bra, for jeg så ikke snurten av ham på resten av turen ned.

Jeg ankom parkeringsplassen sliten og fornøyd klokken 1430, etter over 6 timer på tur. Jeg hadde holdt høyt tempo, for estimert tid for turen er 8 til 10 timer. En flott tur på meget gode stier i lettgått, men til tider spennende terreng.