Skitntinden eventyr (22.07.2015)

Tok en kveldstur opp Skitntinden med Hanna da jeg var ganske motivert til å komme meg opp til hovedtoppen etter utallige besøk av skitoppen tidligere i vinter. Vi hadde opprinnelig planlagt å gå en travers fra Skitntinden vestover mot Middagstinden men tok Skitntinden som hovedmål da vi ikke hadde noe anelse om ruten videre mot Middagstinden og om det skulle kreve sikringsutstyr eller ikke. Vi samkjørte til Kattfjordeidet og valgte å gå opp den vanlige ruten som brukes på vinterstid da den tilbyr minst mulig kratt og busker i starten. Likevel var det ikke den fineste skogstur noensinne og jeg glemmer hvor mange ganger jeg savnet skiene på beina her. Uansett, etter å ha kommet svettende over tregrensa kunne vi kose oss litt mer med å gå på fast underlag og nydelig steinur opp mot Trollskarvatnet. Krysset elva og gikk opp på ryggen øst for selve vannet, denne tok oss greit opp mot østflanken. Traff snøen etter hvert og vi var takknemlige for skyggen og en kjøligere temperatur.

Siden noen folk hadde allerede gått opp hit bestemte vi oss for å benytte fotsporene og vi gikk på skrå mot ryggen på nordsiden av østflanken. Her var det litt lettere å komme oss rask opp mot skitoppen som var snøfri. Litt annerledes å være her på sommerstid! Derfra kunne vi se videre mot hovedtoppen og det viste seg å være en ganske enkel rygg som skulle føre oss opp dit. Var litt løst i skaret mellom hovedtoppen og skitoppen men ellers veldig grei klyving, det var bare et kort stykke som var litt eksponert rett over skaret. Omtrent kl.18 var vi oppe på hovedtoppen og fikk glede av å nyte flott utsikt og kveldslys over Ersfjorden. Her tok vi en god pause med brødskiver mens vi studerte veien videre langs eggen. Var litt vanskelig å se om det skulle finnes noen utfordrende partier men vi var enige om å gjøre et forsøk uansett og prøve å komme oss så langt som mulig.

I begynnelsen var det ganske enkelt å ga ned ryggen, vi krysset noen partier med snø her og der og det virket som om det var noen gamle fotspor i snøen, så kanskje det skulle være mulig å komme oss bortover uten noe problem? Etter å ha fulgt ryggen noen hundre meter kom vi frem til noe av et stup. Hanna prøvde å se etter muligheter for å gå ned mens jeg gikk ut mot høyre for å sjekke ut mulighetene der, uten hell. Kom tilbake til Hanna som hadde funnet ei liten renne. Jeg så noe som så ut til å være en annen renne på venstre siden av den som Hanna hadde kommet et lite stykke ned og jeg trodde at alt skulle ordne seg der, men det var før jeg fant en rappellslynge som var festet til fjellsiden. Hmmm. Skulle vi derfor anta at dette partiet krever en rappel for å komme seg ned? Jeg gikk bare noen få meter videre for å se om vi kunne klyve forsiktig ned men det var rett og slett ikke noe terreng jeg fikk lyst til å klyve ned usikret da det virket som en slags overheng. Etter liten diskusjon bestemte vi oss for å droppen resten av turen bortover til Middagstinden og finne på noe annet.

Fikk øynene på en topp nord for Skitntinden som så ut til å ligge på en small og fin egg. Kanskje dette skulle utforskes istedet. Så vi gikk over snøen mot ryggen og da vi kom frem skjønte vi at ryggen skulle by på mye artig klyving og ryggvandring. Vi klarte å holde oss helt på eggen for mesteparten av tiden bortsett fra et parti som var litt eksponert. Her gikk vi rundt på ryggens venstre side for å unngå et unødvendig uhell før vi etter hvert kløv opp til eggen igjen. Litt mer opp, ned og bortover og snart hadde vi nådd denne lille men likevel artige toppen. Og her ble det enda flere bilder før vi gikk tilbake langs samme eggen og opp til Skitntindens hovedtopp igjen. Bare løs stein like under toppen gjorde oss litt skuffet.

Fra toppen av Skitntinden gikk vi ned til skitoppen og så var det bare å utnytte all snøen for å komme oss lett nede. Vi kom oss et godt stykke ned, kanskje halvparten av alle høydemeter før vi måtte gå i steinura igjen, det var supert :) Og så var det bare skogen igjen, ikke min favoritt måte å avslutte en tur på, særlig når det ikke finnes noe sti men det gjorde ingenting. Vi var begge enige om at turen hadde vært fantastisk fin!