Skjerdingane 1520 - sommerens argaste hundeluftetur (28.07.2015)

Helt siden Anne og jeg gjorde vendereis på Nystøylsfjellet i Oktober 2010 har jeg gått og tenkt på østtoppen på Skjerdingane. I følge Geir Orrestad er det fullt mulig å komme seg opp via ryggen fra Nystøylsfjellet, men den muligheten så ikke vi den gang.

I går ringte jeg Geir og spurte om muligheten for å gå Skjerdingane fra Gunvordalen, og Geir gav meg en utførlig beskrivelse av ruten via Styggebotngrovi. Da var det bare å manne seg opp til en LANG tur i høyt tempo...

Karma og meg dro fra parkeringsplassen ved inngangen til Gunvordalen 15:50. Jeg syklet de 2km som skogsveien varte og antok at jeg ville være glad for det på vei tilbake. Dere ANER ikke hvor rett jeg fikk i det...

Kl. 16:15 passerte vi Laug. Heldigvis hadde jeg ikke en følelse av hvor langt det var igjen. Da hadde jeg nok blitt mismodig...

Stien innover dalen var imidlertid lett å følge og det var bare å holde motivasjon og tempo oppe. Karma hadde mye å lukte på og så ut til å trives godt.

16:55 ankom vi et sted langs Laugavatnet hvor jeg fikk inntrykk at stien sluttet. Geir hadde sagt jeg skulle sikte på toppen av et ras og finne veien videre derfra. Jeg hadde nok ikke fått med meg alle detaljene så jeg var litt rådvill. Men så oppdaget jeg en sti som gikk rett oppover. Jeg tenkte at den traverserte kanskje bortover mot raset så jeg fulgte denne. Den var ganske gjengrodd, men tydeligvis laget av mennesker. Etterpå fikk jeg vite fra Geir at dette var IKKE ruten han ville jeg skulle følge.

Ved den grønne hylla (ref. bildet over) mistet jeg stien og måtte vase meg gjennom tett busk og kratt til jeg fant stien igjen. Jeg trodde jeg hadde funnet stien igjen, men etterpå forstod jeg at dette var stien som gikk opp langs Styggebotngrovi. Stien svingte seg fint oppover og snart var vi oppe på sør-ryggen - ca. 1030 moh.

De siste 500 høydemeterene ble en ordentlig transportetappe. Jeg kikket lengselsfullt bort på snøfeltene som ville lette nedstigningen betydelig. Klokken var 18:01 da jeg trykket på waypoint-knappen på GPS'en på Skjerdinganes østtopp. 2 timer og 11 minutter opp. 8,2km og 1100 høydemeter.

Det hadde begynt å regne litt så nedstigningen begynte rett etter at Karma hadde fått sitt velfortjente toppsnop. Nå var det bare å glede seg til snøfeltene!

På vei ned Styggebotngrovi skjønte jeg etter hvert at denne stien ville følge Grovi hele veien ned. Det var altså to stier! Geir fortalte meg etter turen at den stien jeg tok opp er det omtrent ingen som går. Stien langs gjelet var normalruten. Informasjonen hans om å gå til toppen av raset hadde forvirret meg. Den enkleste instruksjonen ville vært å gå til bunnen av gjelet og finne stien der.

Fra bunnen av gjelet hadde jeg 6,2km tilbake til Sogndalsdalen. Det vil si - 4,2km til fots og 2 HERLIGE km på sykkel! Men jeg var ikke mer sliten at jeg klarte å glede meg over den fantastiske naturen her inne...

Det er ikke så mye å berette fra turen ned dalen. Det ble en transportetappe og jeg holdt så høyt tempo som jeg orket. Jeg hadde tatt med staver (jeg gjør aldri det vanligvis) og de var knakende gode å ha i stavsprang over sølepytter og våte partier.

Det var HIMMELSK å komme frem til der sykkelen stod. Karma syntes det tydeligvis det var stas å få løpt litt.. Det ble imidlertid mye slalom mellom sauer som hadde denne veien som sin E6. Jeg hadde ikke bånd på Karma, vel vitende om at hun har 0 interesse for disse dyrene.

Klokken 19:32 var vi tilbake ved bilen. Ca. 3 timer og 40 minutter og 16,4km. Det var hundelufteturen sin det! Karma virket ikke spesielt sliten, men hun er jo godt trent, da...

‹

›

Andre bilder fra turen: